tirsdag 12. januar 2010

Dadler og politikk

Jeg innrømmer det. F o m denne vinteren er jeg en daddelelsker. Dadler handler, har jeg nå skjønt, ikke om de små, seige og tørre greiene som alltid ble liggende uåpnet i skapet til godt over påske før noen i ren desperasjon etter noe søtt fant på og endelig gjøre ende på dem. Det er de victoriaplommestore selvplukkdadlene som er tingen. Dette er naturens egen karamell, saftig og søt. Og er man heldig, kan det dukke opp en ettersmak ikke så ulik den man forventer etter en slurk velutviklet portvin.

Men det er et men. Da jeg fortalte om min daddelfasinasjon på jobben, ble jeg kontret i senk av en god, samfunnsengasjert kollega; Vet du at dadlene dyrkes av ulovlige bosettere på okkupert vestbredden!? Jeg svarte selvsikkert at det av åpenbare grunner ville være utenkelig om min lokale kjøpmann skulle handle dadlene sine av israelere.

Da jeg var på butikken og handlet inn neste daddelforsyning, la jeg merke til at eieren var ivrig etter å vise meg noen andre dadler enn de deilige selvplukkdadlene. Disse andre, sa han, kan jeg få tak i hele året, og de er fra iran. Da ble det naturlig å spørre hvor de så er fra de jeg vanligvis velger. Det var andre i butikken, og jeg så at han ble utilpass. Han kikket seg til begge sider, bøyde seg forsiktig over disken, og sa med lav, men tydelig, arabisk aksent; "Israél".

Javel, så er heller ikke han mer gjennomført i sin politiske korrekthet enn meg og kanskje deg. Så flott! Av og til er det behov for å la politikk være politikk, og dadler være dadler. Verden er komplisert nok fra før.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar