tirsdag 21. september 2010

Pizza til hverdags og fest

Når alt kommer til alt, pizza er en uslåelig vinner. Hvem liker vel ikke pizza!? Selv de som definerer hva som er middag ut i fra om det serveres poteter til kan forbarme seg over en vellaget pizza en gang i blandt.

Hjemmelaget pizza kan lages på mange måter, og det blir alltid godt. Selv pizzaen fra heimkunnskapen er god; siste time før ferien ble brun saus, rundstykker og fiskegrateng byttet ut med pizza. Den besto av tjukk bunn, Norvegia, tomatpuré, oreganokrydder, en halv løk og en halv kjøttdeigsnabb (kjøttdeig kom ikke delikat kvernet den gangen, kun som snabb). Resten av skolen, de som ikke hadde heimkunnskap den dagen, kretset misunnelig utenfor skolekjøkkenet mens vi hev inn på våre mesterverk.

I dag foretrekker jeg vanligvis tynn bunn, lite men kraftig tomatsaus, og få men gode ingredienser, herunder smakfull ost. Men det er ikke forbudt å gå tilbake til røttene and beyond. Av og til er det fristende med klassisk norsk, raus, hjemmelaget pizza, med tjukk bunn og masse ost. I tillegg kan en slenge på tomatvennlige rester fra kjøleskapet. I så fall blir resultatet en skikkelig hverdagspizza basert på rester, og sånt sett ganske korrekt rent antropologisk.

Jeg hadde noen cherrytomater som sang på siste verset, og av disse lagde jeg en hurtigvariant av denne tomatsausen. I tillegg hadde jeg noen skinkerester, osterester, paprika, løk og en halv aubergine som helt tydelig lengtet tilbake til sommeren. Basilikumen på terrassen, den som ikke var blitt forvandlet til grumsete basilikumolje, var i ferd med å krympe inn til en ynkelig utgave av seg selv; aktiv dødshjelp var nødvendig. Og oliven da; vi har alltid oliven i kjøleskapet. Greske, svarte oliven, vakumpakket i olje, perfekt for pizza og andre varme middager.


Det eneste man trenger for å lage en god, hjemmelaget pizza er en decent bunn. Jeg er ikke best i landet på dette; En kamerat i Bergen kunne nok vunnet konkurranser for sine pizzabunner. I tillegg har jeg hørt gjennom ei venninne at ei dame i Kirkenes lager pizza i verdenstoppen. Min blir alltid ganske bra om ikke sensasjonell. Den består av mel, salt, gjær og vann. Er det ikke utrolig!? Et slag er slått for hjemmelaget pizza!

Og bare så det er sagt; jeg mottar verken tepper, sølvtøy eller bankinnskudd fra opplysningskontoret for hjemmelaget pizza.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar