torsdag 21. april 2011

Fisketur på Fjon

Jeg mener ikke å fornærme noen, men Oslofjorden er bare en fjord helt til du opplever en skikkelig fjord, slike man gjerne finner på Vestlandet. Ålfjorden i Sveio kommune ved Haugesund er et eksempel på en skikkelig fjord; Vakkert, smalt, stille og fullt av yrende fugle- og fiskeliv.

Det synlige beviset på fangst!

På mine eldre dager har jeg mer eller mindre sluttet å få fisk. Det har jeg tatt konsekvensen av, og derfor syntes jeg det var en veldig god idé da svigers foreslo at vi skulle stikke inn til en kamerat av ham for å trekke garn. Denne kameraten kjenner fjorden som sin egen bukselomme, og vet akkurat hvor hysen (kolje), lyren, seien og lysingen kommer inn for å gyte på denne tiden av året. Resultatet av to garnsettinger (2 x 3 garn) ble helt vilt! 40-50 kilo sløyd fisk lå i stampen da snekka tøffet tilbake til brygga, og ganske riktig var stampen stappet med hyse, lyr, sei og lysing, i tillegg til hvitting, lange og lomre. Da hadde vi også kastet et par ufisker på sjøen, som hestemakrell og knurr. Det er sånne opplevelser som gjør det så hardt å kjøpe rund fisk til 200 kroner kiloen på Fiskeriet på Youngstorget, selv om jeg synes butikken er aldri så fantastisk!

Fiskeren selv skulle lage fiskekaker, og beholdt mesteparten, men vi fikk med oss de fineste filetene av hyse, lyr, sei, hvitting og lysing, i tillegg til langen delt i koteletter. Med andre ord, nok til mange gode fiskemåltider!

Fersk fisk er nesten for fersk, og jeg har lært at det kan være lurt å drysse et lett lag med salt over filetene og stykkene, og la disse ligge noen timer, for at fisken skal få sette seg.

Fisken ble tilberedt på forskjellig vis, men svigermors gratinerte seibiffer var nok kanskje vinneren rundt bordet; Vend seifilet i mel, stek raskt på begge sider og legg stykkene i en ildfast form. Bland revet ost med maldonsalt, nykvernet pepper og finhakkede urter, f.eks. salvie, timian og gressløk, og dryss over filetene. Gratinér på 220 grader i ca 15 min. Så god sei har du aldri smakt før!


Til slutt, en ørliten påskeappell; Fisk vokser ikke på trær, den kommer fra havet og fjordene, så la oss ta vare på havet og fjordene. Innerst i Ålfjorden, på Fjon, lå tidligere et lite anlegg som produserte laksesmolt. Det lille anlegget er nå blitt tre ganger så stort, og produserer 5 millioner laksesmolt, og bruker 700 tonn fôr hvert år. Renseanlegget er enten ikke oppe og går, ute av drift eller bare underdimensjonert, for hele Fjonbukta preges av synlig og usynlig forurensing. Slam og drit siver tilsynelatende urenset ut fra anlegget og det lukter deretter. Hvordan skal sommeren bli for folk, fisk og fugler på Fjon? Tilsvarende anlegg på land, f.eks. produksjon av kylling, ville aldri fått drive med slike utslipp.

Jeg må innrømme at jeg aldri har vært lenket til en eneste anleggsmaskin. Hva gjør man når man ønsker å stille spørsmål ved lovlighen av slike miljøinngrep? Jeg kan ikke godt drive å politianmelde uten å kjenne til utslippsnivåer og utslippstillatelser osv. Dessverre er det ikke usannsynlig at anlegget har en eller annen raus dispensasjon. Er det noen blekkulfer der ute? Pelle og Proffen? Oddekalv? Hva gjør man med sånt? Jeg blir i alle fall forbanna, men akkurat det er ikke spesielt konstruktivt!

3 kommentarer:

  1. Du behøver ikke kaste knurren. Vil tro den passer utmerket i en fransk fiskesuppe som Bouillabaisse! :-)

    SvarSlett
  2. Tja, du kan jo snakke med den 4 statsmakt kanskje?

    SvarSlett
  3. Når du sier det så minner knurr om rascasse, en piggete liten jævel som er en viktig ingrediens i bouillabaisse!

    4. statsmakt... Driver lokalaviser med gravende journalistikk lenger? Det er mye vær, fotball og bensinpriser, men kanskje!?

    SvarSlett