Trattoria Popolare - Velkommen til nabolaget!

Vi har fått en ny nabo, en italiensk trattoria med tilhørende vinbarkonsept, i lokalene til gamle Schous Bryggeri. I fjor åpnet Oslos kuleste ølbule i kjelleren, og da snakker jeg om Schous Mikrobryggeri. Nå er det altså, som vi har hørt om lenge, åpnet en ambisiøs italiener i samme kvartal.

Faktisk har vi fått flere nye naboer. Ved siden av oppskrytte Delikatessen har det åpnet en fransk bistro, med folk fra Brasserie Blanche, en personlig favoritt på vestkanten. Den skal sjekkes ut ved en senere anledning. I tillegg har vi Südøst da, et sted hvor jeg har vært 2-3 ganger, like skuffet hver gang. Men i starten av fjoråret (tror det var da) trakk Peppe's og Burger King - folkene seg ut av konseptet, og overlot det til andre. Jeg har ikke vært der etter det, men det er lov å håpe at de har funnet tilbake til resepten som én gang skaffet restauranten et navn. Lokalene er estetisk sett fantastiske (men trenger lyddempende tiltak hvis du har ambisjoner om å prate sammen i løpet av kvelden), og uteområdene er blant de beste her i byen. Potensialet er der med andre ord!

Hvis vi tar med solide Tranchér er det bare å slå fast at vi har fått et gryende restaurantmiljø på nedre Grünerløkka, og det setter vi stor pris på! Men nå, tilbake til Popolare...

Restauranten er over to plan, i innbydende lokaler. Det er mulig å bestille bord i andre etasje, mens nede er det drop-in. Vi var for sent ute til å få bestilt bord til lørdaskvelden, så vi møtte opp halv åtte og stilte oss i kø. Vi endte med å vente ca en time. Først står man og tripper i døråpningen. Etter hver som en rykker frem i køen finnes en benk med plass til fire. Stadiet før bordsetting tilbringes i baren hvor det også er fire plasser. Det er kjipt å vente på bord, men det er prisen en betaler for å velge en nyåpnet, trendy restaurant på en lørdagskveld. Hovmesteren fortjener absolutt litt ros for å ha holdt god orden i en kø som lett kunne blitt veldig uoversiktlig.

Menyen er relativt omfangsrik og består av tradisjonelle italienske husmannsretter og restaurantklassikere. Enkelte av hovedrettene kan kun bestilles til to, mens når det gjelder pastarettene, raguene og risottoen kan man velge å bestille liten porsjon til redusert pris. Genialt for oss som liker å smake mye og spise lenge!

Marianne valgte fritert sjømat til forrett, mens jeg gikk for blekksprutsalat.  Begge deler skulle vise seg å være gode valg. Blekksprutsalaten var nydelig, frisk og saftig med nesten hummerkonsistens på blekkspruten. Hvordan får de det til? Blekkspruttips ønskes! Vinvalg til forrett ble et glass roero arneis. Floral, frisk og stram, veldig god til maten.

Marianne fortsatte med en liten porsjon villsvinragu, mens jeg gikk for en liten porsjon klippfiskravioli, etterfulgt av en liten porsjon oksehaleravioli. Raguen var tasty, og liten porsjon var akkurat passe. Klippfiskraviolien var snadder, mens oksehaleraviolien var grei, men kanskje litt mindre spennende. Vinvalget falt på et glass Chianti Colli Senesi. Stram, typeriktig Chianti som var grei til maten, uten å blåse meg av stolen. Nesten gang er vi forhåpentligvis flere som drikker vin, for utvalget på flaske er ganske formidabelt.

Etter forrett og to små hovedretter føltes det mer riktig med en grappa enn dessert for min del, mens Marianne hadde plass til husets sorbet; Hjemmelaget vinner alltid!

Stemningen på en lørdagskveld var det ingenting å si på, uformell, summende, busy på en god måte. Vi kom i snakk med to morsomme damer på nabobordet, en hyggelig forlengelse av kvelden. -Stedet åpner nettopp for slike rare og uventede rendevous's. God mat, bra service, riktig atmosfære, fine priser. Vi stikker innom igjen snart!