Madeira - et reisebrev med fokus på mat og vin

I fjor trodde jeg kanskje at jeg hadde truffet verdens koseligste mann, en vinmaker i Alsace. Nå har jeg truffet to brødre på Madeira som aspirerer til samme tittel. Mer om det senere! Her kommer en aldri så liten betraktning om Madeira, fra et matvrak og et vinsvins perspektiv.

Generelt om Madeira som reisemål
Madeira er en vakker øy, med høye fjell og dype daler, omkranset av den ville Atlanteren. Her er ikke hummer og kanari bare et uttrykk, men passe beskrivende for noe av det marine og ornitologiske øya har å by på. Madeira er også alle botanikeres våte drøm, og det virker som om det meste blomstrer så og si hele tiden. Likevel er det få ting som identifiseres sterkere med Madeira enn vinen som selges under samme navn. Vi kommer til det senere.

Litt av det Madeira har å by på

Øya har noe for enhver smak, selv om hovedtyngden av reisende er litt opp i årene, og masseturismen er merkbar. Det virker liksom ikke som det er grenser for hvor mange betongblokker det er plass til i de bratte skråningene, for å huse soldesperate nordmenn og briter. Det er likevel positivt at de aller fleste hotellene er samlet på et eget område av byen (Lidoområdet), og visstnok er det også besluttet utbyggingsstopp for nye hotellprosjekter.

Maten på Madeira
Det er vanskelig å skille turistenes Funchal og de lokales Funchal. Er byen deres oppslukt og integrert i turismen, eller skjuler de noe for oss? Restaurantscenen er preget av steder som serverer tradisjonell, "autentisk" portugisisk mat, mange av dem like autentiske som en italiensk trattoria med rødrutede duker og en smørblid napolianer som klimprer på sin guitarra og synger O sole mio hele sommeren igjennom. Steder som har autentisk i navnet er jeg ekstra skeptisk til, disse er gjerne like autentiske som den demokratiske republikken Kongo er demokratisk.

Menyen er til forveksling lik på de fleste av stedene, og maten er typisk helt ok, men ikke veldig spennende. Grillet fisk er likevel alltid en vinner når fisken er fersk, og det er den så lenge du velger dagens fisk. Tilbehøret er derimot nesten uten unntak en katastrofe. Det går da ikke an å servere smakløse (frosne?), ihjelkokte poteter, gulerøtter brokkoli og rosenkål på restaurant! Bestemors grønnsaker hadde jo mer smak, selv uten aromatkrydder! Jeg mistenker at langvarig engelsk inflytelse har hjernevasket øyboerne til å tro at dette er noe vi turister vil ha. Vi vil ikke det, VI VIL IKKE HA DET! I det hele tatt er det ubegripelig med tanke på det enorme utvalget av frukt, grønnsaker, krydder og urter som er tilgjengelig på det store markedet mitt i byen.

 Kokte grønnsaker - prisen for langvarig britisk innflytelse?

Noen restauranter skiller seg derimot ut og viser at de virkelig kan når de vil, og som alltid er det de som skiller seg ut som gjør det hele verdt det.

Armazem do Sal er en restaurant som ligger midt i Funchal. Joda, her er innkastere og menyer på flere språk, men stedet er likevel ikke som det store flertallet av restauranter. Tøffe, moderne lokaler, begrenset meny (et kvalitetstegn), godt vinutvalg og, viste det seg, kanongod mat. Jeg valgte akkar og stekte mini calamar's. Fantastisk godt når det er godt, utrolig vondt når det er vondt. Her var det fantastisk godt!

Dragoeiro ligger i hotelldistriktet, og er et helt annet type sted. På mange måter i samme båt som alle de andre tradisjonelle portugisiske turistmagnetene, men med en sjarm og en stemning som gjør at stedet likevel skiller seg betraktelig ut. Deilig uteområde, god mat, hyggelig betjening, ikke minst verdens hyggeligste innkaster. Men en slipper ikke unna disse hersens kokte potetene her heller.

Det siste minneverdige stedet jeg vil nevne er Beef and Wines, en moderne grillrestaurant halveis mellom hotellområdet og byen. Jeg kan vel kanskje bare slå til og si det som det er, dette er stedet som lager verdens beste biff! For 14 € får du så mye perfekt stekt biff du bare orker, fra servitører med store spyd og like store trancherkniver som kutter den dryppende saftige biffen i slicer på bordet som du napper til deg med en tildelt klype. Mengder av brukbart tilbehør følger med (ingen kokte poteter), men fokuset ditt er og skal være på biffen, og når servitøren kommer rundt for fjerde gang vil du kanskje bli litt flau, men du vil be om litt til, helt til du ligger over bordet og gisper etter luft. Vinmenyen er astronomisk, men vinkelneren hjelper deg mer enn gjerne.

Madeira dreier seg mye om fisk, og vi var også på en bra fiskerestaurant på piren i den lille byen Porto Moniz som absolutt leverte varene, i motsetning til den høyt betraktede Marisquira O Barqueiro på strandpromenaden ved hotellområdet i Funchal som serverte en nitrist hummersuppe i et kjøpesenteraktig lokale med mute't fotballkamp på storskjerm (jeg liker fotball, men ikke på dyr fiskerestaurant). Likevel, det jeg virkelig kommer til å huske er biffen på restauranten med det deskriptive navnet Beef and Wines.

 Noen bilder fra fiskemarkedet

Ellers fortjener øyas rike fruktproduksjon noen ord. I tillegg til egne, små og søte madeirabananer finnes blant annet et fantastisk utvalg av pasjonsfrukter i ulike former og farger. Men selgerne på markedet er noen slu banditter. De legger mer en gjerne ut feller, og vi gikk rett i én som kort kan oppsummeres slik; Usannsynlig søt frukt viser seg å være nettopp det, usannsynlig. Smaksprøvene er nemlig sukret. Kiloprisen, i skjul mens handelen foregår, er kolossal, og i tillegg blir antall og sorter gjerne doblet fra det du trodde du bestilte. Et forfjamset øyeblikk senere har du betalt 75 € for noen poser frukt. Men likevel, det er ikke det verste som kan skje, at en går på en fruktsmell. For frukt er det perfekte tilbehøret til en halvtørr madeira, den perfekte apéritifen på et sted som Madeira.

 Fantastisk utvalg i frukt og grønt

Om madeira fra Madeira

Innføring i madeiravin – skrevet av en ivrig nybegynner

Madeiravin er noe for seg selv, og som med alt annet innen vinens verden, noe krevende å sette seg inn i. Til gjengjeld er det morsommere og morsommere etter hvert som en forstår mer og mer. Jeg skal forsøke å gi en kort innføring.

Madeiravin er, som f.eks. portvin, en forsterket vin (”fortified”). Det betyr at vinen tilsettes druebrennevin som stopper gjæringen, og vinen får et alkoholnivå på 18-20 % etter vinmakerens ønsker. I motsetning til portvin lages derimot ekte madeira fortrinnsvis på hvitvinsdruer, og det er fire ”edle” druer som hver er knyttet opp mot en søthetsgrad. Sercial brukes tradisjonelt til tørre viner, verdelho halvtørre, boal (skrives også bual) brukes til mellomsøt vin mens malvasia (skrives også malvazia), også kaldt malmsey, gir søte viner og er langt på vei den mest berømte av druesortene.

De tørre sercialvinene er perfekte som apéritif, verdelho er herlig til fisk, indisk cuisine eller eksotisk frukt, mens boal gjerne kan være et alternativ til Tokaji og Sauterne til ost og dessert. En god og vellutviklet malvasia egner seg best til å avslutte et måltid, slik du ville avsluttet et måltid med en cognac.  Hvorvidt de tørre og halvtørre egentlig er spesielt tørre er egentlig langt på vei opp til produsenten, men uansett vil en godt laget madeira på en av de fire noble druesortene alle ha noe å fare med til sitt bruk.

Felles for alle gode madeiraviner er en fantastisk syrlighet, og det er dette som gjør at selv de søteste vinene aldri fremstår som klissete. Lagringsevnen for lukkede flasker er evigvarende, noe staurgamle ”ship  wreck madeira” er prov på. Selv åpnede flasker som korkes etter bruk kan stå opp ned i romtemperatur i årevis uten å ta skade av det, noe ingen andre viner kan vise til, heller ikke portvin (til tross for myter om det motsatte).

Vintage madeira (frasqueira) er årgangsviner av én druesort som lagres minst 20 år på fat før de tappes på flaske, hvor flaskene angir druesort og årgang. Når colheita angis på flasken er dette også en årgangsvin, men hvor kravene, deriblant til fatlagring, er mindre strenge, og dermed også ofte prisene lavere. Vel så vanlig er det med ulike reservaviner, druespesifikke viner som ikke er knyttet til en spesiell årgang, men som likevel er vin av en viss alder, angitt som år (5, 10, 20 mv) eller som reserve (+5), special reserve (+10) eller extra reserve (+15).

Men som alltid er det noen skjær i sjøen. Bare om lag 20 % av all madeiravin lages på de fire noble druesortene. Resten lages på andre, mindreverdige druer som er lettere å kultivere, og det meste dreier seg da om rødvinsdruen tinta negra mole, en drue som gjerne karakteriseres som en karakterløs pinot noir. Kjenn derfor dine madeiradruer, og styr unna juks og billig skvip som bare er egnet til bruk i matlaging.

De som vil lese mer bør sjekke ut en side som heter Mad About Madeira. En fantastisk side, insiktsfull og velskrevet, som jeg kom over for to dager siden, etter at jeg kom tilbake fra tur. Jeg skal uansett innom og lese absolutt alt!

Vinsmaking i Funchal
Det er mange vinbutikker i funchal, hvor langt de fleste også har et utvalg postkort, strikkegensere og kjøleskapsmagneter. Der skal du ikke handle vin! Jeg overdriver ikke hvis jeg påstår at de fleste av disse har et påslag på 70-80 prosent, ikke langt unna doble priser sammenlignet med om de samme varene kjøpes direkte fra produsenten.

Blandy’s Wine lodge, som også huser tre andre madeiraprodusenter, er det desidert mest profilerte vinhuset i byen. Her kan du, for en liten sum, få en guidet tour med et par smaksprøver. De har også en vinbar med vinmeny hvor en kan bestille glass av nye og gamle viner for en fair pris. Jeg besøkte Blandy’s på slutten av mitt ferieopphold, etter å ha fordypet meg på egenhånd og andre steder en hel uke. Jeg droppet derfor den guidede tour’en, men stoppet innom vinbaren hvor jeg nøt et glass sercial 1950 fra Leacock’s og et glass Blandy’s 1968 boal i sjarmerende og harmoniske omgivelser. Prisen på den 60 år gamle vinen er ikke stort verre enn et glass gato negro på hvilken som helst pub i Norge. Idyllen varte helt til en gruppe på 40 briter kom og satte seg. Sistnevnte vin var forsåvidt ikke noe mindre enn fantastisk, men 115 € ble for mye for en flaske, etter å ha brukt noen hundre euro på vin allerede den uka.

Perreira d’Oliveira i Rua dos Ferreiros er noe roligere, noe mer avbalansert. Vinene er på høyde med de beste kvalitetsmessig, og etter å ha smakt gjennom deres standardrepetoar av 5 år gamle reservaer, fikk jeg på forespørsel smake eldre årgangsviner, helt gratis, servert med smil og vennlighet. Jeg endte med å kjøpe to flasker av deres prisvinnende malvasia colheita 1989.

Hus-i-hus i Rua dos Ferreiros finner du Artur de Barros e Sousa Lda, forkortet til ABSL. Dette lille familedrevne foretaket eies og drives av brødrene Artur og Edmundo, og her kommer jeg tilbake til det jeg nevnte innledningsvis; Disse to brødrene er kanskje verdens koseligste menn!

Inngangen fra gaten leder inn i et mørkt men innbydende kjellerlokale, hvor én av brødrene raskt møter deg og ønsker deg velkommen. I enden av lokalet er det et lite kontor, med et rundt trebord og fem stoler utenfor, og en dør som leder ut til bakgården. "Kom inn, se deg rundt, vi er bare et lite foretak, mitt hus er ditt hus". Begge brødrene snakker mer en godt nok engelsk, noe som er fint, for portugisisk høres ut som en ufortståelig blanding av nederlandsk, russisk og japansk for meg. Fra bakgården kommer en inn til lagerbygningen hvor godsakene lagres i tre etasjer; Ung vin øverst, litt eldre i midten og den gamle vinen i bunn. Det gjør inntrykk å se over hundre år gamle eikefat stå på akkurat samme plass som de gjorde for hundre år siden, samme sted, samme funksjon, i den samme familiens eie. "Hva liker du? Tørr eller søt eller noe midt i mellom? Min tørre vin er virkelig tørr, kun sødmen fra druene, ingenting tilsatt". Mange produsenter tilsetter sirup i vinen for å runde av smaken, men ikke ABSL. Det ender med at jeg smaker meg gjennom hele registeret, mens en av brødrene stolt men med en viss ydmykhet forteller om vinhusets historie, filosofi og tanker om dagens madeiravin. Det kommer frem at de to brødrene gjør alt selv, hele prosessen fra innkjøp av druer til salg. Ingen eksport, kun direkte salg. Rundt i lokalet står tomme blikkbokser med rennekanter av voks og malingsspann som vitner om håndarbeidet som går med til å forsegle hver flaske og merke den.

 Vinsmaking hos verdens koseligste brødre - ABSL

Deres viner er fantastiske, og en utrydningstruet art i vinens verden i dag. Noen dager etter mitt solobesøk tok jeg med familien min tilbake dit. Vi så, vi hørte på, vi smakte, og det var like hyggelig som første gang. Alle som er innom Funchal bør stikke innom ABSL i Rua dos Ferreiros 109.

Noen avsluttende tanker for fremtidige ferier
Jeg tilhører den generasjonen turister som liksom er ute etter det urørte, genuine og autentiske ved nøye utvalgte reisemål. Vi er moderne turister som fnyser av turistfellene som våre foreldre gikk i, og vi lar oss ikke imponere av et glass gratis sangria og servitører som snakker noen ord norsk. Vi er turistene som drar ultraforberedt på tur, og vi søker opplevelser off the beaten track; Lonely Planet og Trip Advisor finleses, og vi kjenner alle de bortgjemte og "hemmelige" perlene et sted har å by på. Faren er derimot at vi mister litt av spontaniteten, og jeg oppdager mer og mer at dette er et minst like viktig bidrag til en god ferie. Oppfordring til meg selv; Gjør ting på måfå, sett av tid til å vandre gatelangs, se og observer. Hvem vet, kanskje oppdages de virkelige perlene, som f.eks. Artur de Barros e Sousa og andre lignende steder?