tirsdag 30. mars 2010

Rekesuppe

Da vi skulle forlate kjøleskapet for påsken gjaldt det å få brukt opp mest mulig rester. Gulerøtter, ingefær, sjalottløk, grillet paprika, sukkererter, sitron, persille, dill, og en fløteskvett, hva kan det bli? Fiskesuppe! Men la oss gjøre det enda enklere... Rekesuppe! Reker er best og billigst i de månedene som vi akkurat (heldigvis) har lagt bak oss, men fortsatt fås store, saftige, ferske vinterreker.


Oppskrift til to
300 g reker
1 fedd hvitløk
1 ss ingefær
1 sitrongress
1 sjalottløk
1 bitteliten klype safran
1/2 sitron
1 dl fløte
1 neve sukkererter
1 grillet paprika (gjerne fra glass)
2 gulerøtter
dill/persille (eller begge deler)

Sånn kan det gjøres
Flere ting kan sløyfes eller erstattes, men dette var det jeg hadde som jeg mente kunne fungere, og suppa ble bra.

Skrell gulerøtter, skjær i skiver. Forvell gulerøttene ved å koke de nesten møre i lettsaltet vann. Sukkerertene kan gjerne has i 1-2 min på slutten. Skyll under kaldt vann og sett til side.

Skrell reker, og ta vare på skallet. Grovhakk hvitløk, ingefær og sjalottløk. Fres dette i litt olje sammen med safran, sitrongress og grovhakka persille. Safran er ikke til kun for fargens skyld. Faktisk er safran noe av de mest dominerende krydderet som finnes, og bare noen ytterst små tråder er nok i en liten suppe som dette. Ha i rekeskall og sitron, og la det frese av seg noen minutter. Ha i 7-8 dl vann, og la det koke med lokket på snei ca 20 min. Sil kraften, tilsett fløte og kok opp. Smak til med salt, og ha i forvellede grønnsaker og grillet paprika i strimler. Pynt med dill hvis du vil. Rekene skal ikke ha noe varmebehandling, og has rett i skålene.

Server med hjemmelagede rundstykker, godt smør, og en god hvitvin. Det kommer noen smaksnotater om noen dager fra helgens viner.

torsdag 25. mars 2010

Osso Buco

Forrige helg var jeg på søken etter tips til en ny gryterett, og før jeg rakk å tenke ferdig tanken så jeg en oppskrift på osso buco i DN. Jeg har egentlig aldri skikkelig smakt denne smått legendariske italieneren før. Dvs, jeg prøvde en "dagens" til lunsj i Frankrike en gang, men den viste seg å være omtrent like autentisk som de svenske kjøttbollene en får kjøpt på IKEA.

Selve gryteretten var jeg ikke bekymret for. Kjøtt og grønnsaker som koker lenge kan bare bli bra. Men dette var første gang jeg lagde risotto, og jeg var spent på resultatet. Det funka, middagen ble i det hele tatt en utrolig bra symfoni av farger og smak, og på ingen måte vanskelig å lage. Ikke glem gremolataen, den tilfører nødvendig friskhet og sting!


Jeg lagde nesten en fullstendig blåkopi av Geir Skeies oppskrift, men jeg brukte okseskank i stedet for kalv. - Selv hos slakter er det siste vanskelig å få tak i her til lands. Hvor blir det egentlig av de små norske kubarna? Lar vi virkelig alle få vokse opp?


Uansett, i ytringsfrihetens navn (eh latskap?), her er Skeies oppskrift, 100 % klipp og lim:

Osso buco
1,5 kg kalveskank med bein (bein med marg)

4 skrelte gulrøtter

100 g hermetiske tomater

6 fedd hvitløk

12 småløk

200 g sellerirot

vann

salt og pepper
3 ss finsnittet persille


Brun skankene veldig godt i en stor gryte, helst en jerngryte som gir god varme. Ta ut litt av margen til å bruke i risottoen. Tilsett grønnsakene (røttene kan være i grove biter) og tomatene når kjøttet er godt brunet. Stek dette også i 5 minutter. Ha på vann så det dekker kjøttet og la det småkoke i 3-4 timer. Kjøttet skal slippe beinet og være helt mørt. Sil av kraften og reduser den inn til en tykk saus som du smaker til med salt og pepper. Ved servering varmes kjøtt og grønnsaker opp i sausen. Persille blandes inn til slutt. Hvis en vil ha en litt finere versjon, kan du tilsette grønnsakene bare de siste 30 minuttene av kokingen av kjøttet. Da blir grønnsakene litt fastere, men retten smaker best når de koker med hele tiden.


Risotto Milanese

120-150 g risottoris (30 g pr. pers holder vanligvis)

2 fedd finhakket hvitløk
2 finhakket sjalottløk

¼ g safran

½ dl god olivenolje
1 ss smør eller oksemarg

50 g revet parmesan

1 l kyllingkraft

1 squash i terninger

2 piquillos (kan erstattes med rød paprika) i terninger
½ sitron


Begynn med å steke løk og safran i oljen til den er blank. Tilsett ris og vend godt med all oljen. Spe med varm kraft til det dekker risen, og gjenta til all kraften er kokt inn. Rør om av og til. Tilsett squash og piquillos 3-4 minutter før koketiden er over. Etter 18-20 minutter er risen klar, avhengig av hvor mye du ønsker den kokt. Jeg liker risottoen når den nesten er helt gjennomkokt. Trekk den av varmen og ha i parmesan og smør sammen med marg, og smak til med salt, pepper og sitronsaft. Det er best hvis den ikke koker etter at du har hatt i parmesan, da osten vil miste mye av smaken.
Dette er en generell fremgangsmåte for risotto, smaken kan tilpasses slik du ønsker.

Gremolata

1 kvast persille

1 fedd hvitløk
revet skall av
1 sitron

1 dl god olivenolje


Kjør alt i blender til gremolataen er glatt. Holder i opptil en uke hvis den oppbevares kjølt.


(oppskrift fra DN ved Geir Skeie)

tirsdag 23. mars 2010

Ukens husmor - Sesamtorsk

Torsk og sesamfrø, enkelt og greit.

Oppskrift er hentet fra Haugesund Husmorskoles kokebok. I følge bokens forord er alle oppskrifter, så lenge ikke annet oppgis, beregnet til 3-4 unge jenter, ettersom boken ble brukt i undervisningen ved husmorskolen.

På tilbehørsfronten ble det mindre Haugesund, mer Midtøsten, men sikkert like mye husmor.


1/2 kg torskefilet, 1 t.s. salt, 1/4 t.s. pepper, eggehvite, blanding av like deler sesamfrø og knust kavring (grillstrø). Marg. til steiking.

Skjær fileten i serveringsstykker, ha på salt og pepper. Dypp i eggehvite og griljerblandingen. Steik gyllenbrun og sprø. Salat eller stuing til.

Stuing... Meningen var å lage en enkel ertepuré/stuing av frosne erter, men de eneste frosne ertene jeg fant på vei hjem fra jobb var en gigapose av merket euroshop eller hva det nå heter. Så da gikk jeg i stedet for grønne erter på boks. Hva kan jeg si? De er ikke like grønne oppi boksen som utenpå. Men en god klatt økologisk rørosrømme og litt fersk dill reddet nødpuréen.

Ved siden av ble det en lun salat av ferske bønner, sjalottløk, hvitløk, paprika og persille; Brekkbønner, hestebønner/bondebønner, og okra. Det siste var et nytt bekjentskap for meg. Jeg har sett disse belgene i butikken, men aldri prøvd. Et raskt googlesøk ledet meg inn på frukt.no og matvareguiden.no. Disse opplysningskontorene for ditt og datt har ofte som formål å selge ditt og datt, men de fortjener også litt ros for god og tilgjengelig info om nye produkter. Okra smaker godt. Søtt og fruktig, godt sammen med andre belger, sikkert også i gryteretter.

lørdag 20. mars 2010

Entrecôte med blåmuggostsalat

Lurer du på hva du skal ha til middag i kveld? Kjøp god biff og god ost og lag dette. Det tar 10 min, og smaker himmelsk. Hvis du liker biff og blåmuggost da!


Oppskrift til to
2 stk entrecôte eller annen saftig biff

Salat
100 g blåmuggost (med futt i)
en håndfull valnøtter
hjertesalat e.l.
4-5 sukkererter
4-5 cherrytomater

Dressing
1 ss honning
1 ss eplecidereddik e.l.
2 ss god olivenolje

Sånn kan det gjøres
Lag dressingen. Vask og tørk salat, og riv i passe store biter. Skjær tomatene i to, grovhakk sukkerertene, og finn frem ost og valnøtter. Stichelton, en engelsk blåmuggost vi kjøpte på Borough Market, var en verdig kompanjong til de modne entrecôtene kjøpt hos Makwan.


Stek biffene slik du vil ha dem. Feite entrecôter trenger gjerne 3-4 min på hver side for rosa, men ikke rå, kjerne. Mens biffene hviler, blandes salat, ost i biter, valnøtter og dressing.

Vinvalget er vrient her; Fettet og strukturen i biffen skriker tanninrik rødvin, mens ost og dressing stritter i mot og ville passet bedre med en halvtørr hvitvin. Vi gikk for en Chianti Classico, men den ble for stram. Fyldigere toscanere som brunello og vino nobile ville vært bedre valg. En moden Bordeaux ville helt sikkert gjort susen (ryktene sier biff=Bordeaux), men kjelleren min er så godt som blottet for viner herfra.

torsdag 18. mars 2010

Pasta med pesto genovese

Varianter av denne retten lager vi ofte. En trofast hverdagsmiddag som har vært med oss i mange år. Hvor god den blir avhenger først og fremst av kvaliteten på pestoen. Pesto genovese, eller pesto fra Genoa, er det som vanligvis bare refereres til som pesto, altså pesto basert på basilikum, parmesan og pinjekjerner. Mange av de vanlige kjøpe-pestoene etterlater en industripreget ettersmak, som kommer av at dyre råvarer som pinjekjerner, parmesan og skikkelig olivenolje erstattes av mindre dyre råvarer og kunstige tilsettingsstoffer.


Denne pestoen fra Oliviers fikk jeg nylig i presang, og den smaker nesten som hjemmelaget. I sommerhalvåret (pøh, halvår?) er det egentlig bare lov å lage selv, men ellers i året har basilikum en lei tendens til å dø på vei hjem fra butikken, så det blir liksom ingenting igjen å lage pesto av.

Oppskrift til 2
4-5 cherrytomater
4-5 soltørkede tomater
1 sjalottløk
2-3 sopp
5-6 sukkererter
2-3 ss pesto
2 ss pinjekjerner
3-4 sneier spekeskinke
revet parmesan
pasta penne e.l.
salt
pepper


Sånn kan det gjøres
Kok pasta som anvist på pakken. Rist pinjekjerner i en tørr stekepanne. Grovhakk sopp, sjalottløk, soltørkede tomater og sukkererter, og stek noen minutter. Bland det stekte inn i den ferdigkokte pastaen sammen med cherrytomater delt i to. Bland inn pestoen, og server i skåler. Ha over revet parmesan, nykvernet pepper, ristede pinjekjerner, og spekeskinke. Enkel norsk spekeskinke kan gjerne strimles, mens serrano og andre kvalitetsskinker kødder man ikke med. Parmesan og pinjekjerner er egentlig smør på flesk her, men hva er galt med smør på flesk?

tirsdag 16. mars 2010

Torskeloins med syltede grønnsaker og pastinakkpuré

Deilig, enkel og sunn tirsdagsmiddag. Middag på Cru inspirerte til torsk med pastinakkpuré, og grønnsakene er direkte inspirert av LizM's bloggpost for noen uker siden. Til bursdager og andre anledninger har jeg fått en del forskjellige oljer og eddiker, og i kveld var det plass til flere.


Loin er fra ryggen til fisken, og mange holder denne delen av torsken som den beste. Jeg grabbet to stykker fordi de så fine ut, og kostet 15 kr stykket.

Oppskrift til to
2 stk torskeloins / filet
1 ts olivenolje med myntesmak
1 ts hvit kondiment med honning og ingefær
salt

Pastinakkpuré
1 pastinakk
1-2 melne poteter, f.eks mandelpotet
1 dråpe trøffelolje
1/2 dl (mat)fløte
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
Skrell pastinakk og poteter, kutt i biter og kok møre. Bruk lite vann, for å unngå og helle for mye av den gode smaken i vasken. Kjør til puré med stavmikser, og bland inn en dråpe trøffelolje og fløte. Smak til med salt og pepper.

Bland mynteolje og hvit kondiment (evt litt honning og hvitvinseddik).

Ha fisken i kokende saltet vann (ca 1 dl salt pr liter vann). Skru varmen nesten helt ned, og la det trekke i 7-9 min.

Hell litt av mynteblandingen over fisken ved servering. Server med syltede grønnsaker.

søndag 14. mars 2010

Cru - min type restaurant

Det var tid for å feire, og stedet ble Cru ved Bogstadveien. Dette var min andre Cru-opplevelse, og for et matvrak og vinsvin er det en opplevelse.

Før vi dro ned til restauranten rakk vi en liten apéro hjemme hos oss; utrolig overraskende gode druer (er ikke druer off-season nå?), litt tapenade, bøklingpaté, røykelakspaté, dadler med Stranda spekeskinke, brød og Champagne. - Litt hummer og kanari, men det er lov! Og bare litt av alt, appetitten skal vekkes uten å bli mett.


Vi var et lite følge på seks, og vi gikk for 5-retteren, som kort fortalt besto av kveite, skogsoppsuppe, skrei, oksebog, og ost (eller sjokoladedessert).

Vi innledet med en hvit Roero Arneis mens vi la taktikken for maten. Fruktig og floral, enkel men behagelig, en god start. Til kveite og skogsoppsuppe fikk vi en strålende Saint-Aubin. Dyp og kompleks, ganske morsom smak av pecorino eller parmesan. Neste vin var kveldens store høydepunkt, en 1996 Chablis premier cru. Mineralsk, litt sjø, men først og fremst en fantastisk smak av jordbær. Gøy å smake skikkelig utviklet Chablis! Til oksen fikk vi en spansk garnacha, deilig, myk, helt uten spanske uvaner. Jeg hadde et glass Nieport LBV 2005 til osten, snadder!

Regningen, med velfortjent tips, kom på 1150 per pers, veldig anstendig i forhold til kvaliteten. Cru er en favoritt, og jeg kommer til å dra tilbake så ofte jeg kan!

Oppskrifter til apéritif

Bøklingpaté
1 bøkling (røykt sild)
1/2 beger seterrømme
1 liten vårløk
pepper

Fjern skinnet, og kjør fisken raskt i foodprosessor e.l. Bland inn rømme, nykvernet pepper, og finhakket vårløk. Enkelt, annerledes og godt. La den gjerne stå i kjøleskapet noen timer, det gjør den fastere og det blir enklere å spise uten å søle.

Røykelakspaté (ikke avbildet)
100 g røykelaks
1 ss rosa lodderogn
1/2 beger seterrømme
1 ss presset sitron

Kjør laksen i foodprosessor e.l. Bland laks, rogn og rømme, og smak til med sitron. La den gjerne stå i kjøleskapet noen timer, det gjør den fastere og det blir enklere å spise uten å søle.

Tapenade
10-15 oliven, gjerne kalamata
1 ss kapers
1 fedd hvitløk
1 ss presset sitron
1 ts sukker
god olivenolje

Skyll oliven og fjern steiner. Kjør oliven, hvitløk og kapers i foodprosessor e.l. Smak til med sukker og sitron, og ha i litt olje til du får en fin konsistens.

Server med godt brød og Champagne!

torsdag 11. mars 2010

Ukens husmor - Hvalgryte

Jeg gikk i barnehagen på 80-tallet, og i barnehagen min hadde vi egen kokk. Eller kokke, for det var jo ei dame, myndig men snill, med forkle og skaut på hodet. Det var hjemmelaget middag hver dag, ingen halvfabrikata eller annet tull. Når det er sagt var ikke alt like spennende. F.eks. var det risengrynsgrøt hver torsdag (med rød saft), og det gikk ca 20 år før jeg så sjarmen med det igjen.

Hvalbiff i saus, eller hvalgryte, er noe av det jeg husker som litt tørt, men likevel veldig godt (generelt likte jeg det meste med saus). Jeg fant en oppskrift i Husmorskolens, så da var det bare å prøve selv.


Oppskrift er hentet fra Haugesund Husmorskoles kokebok. I følge bokens forord er alle oppskrifter, så lenge ikke annet oppgis, beregnet til 3-4 unge jenter, ettersom boken ble brukt i undervisningen ved husmorskolen.

1/2 kg hval i små, tynne skiver, 1 t.s. salt, 1/2 t.s. pepper, 2 s.s. hv.mel, 2 s.s. margarin, 1 løk, 3 dl vann, 1/2 dl rømme, 1 s.s. tomatpuré, persille.

Kjøttet vendes i mel-krydderblandingen og brunes, løk hakkes og surres med, ha i væske, småkok 1/2 time, smak til med rømme og tomatpuré. Potetmos er godt til.

Ok, jeg gjorde et par forandringer, men jeg føler at jeg har beholdt husmorskolespiriten. Jeg tilførte noen gulerøtter og byttet persille med timian (hadde timian i hus). Rømme glemte jeg å handle, så jeg brukte fløte og en skvett sitron i stedet, og droppet vann.

Den viktigste endringen jeg gjorde var nok likevel i tilberedningen. Hvalkjøtt bør behandles som viltkjøtt; skjær i skiver, og stek det raskt i smør i flere omganger og legg til side. Ha kjøttet i sausen rett før servering.

En rar ting, er at hvalkjøtt minner ganske mye om rype, både i farge, konsistens og på smak. Det synes i alle fall jeg. Hvordan kan en gigantisk fisk (jada, jeg vet hval er pattedyr) minne om en liten fjellfugl?

Det ble veldig godt, og kjøttet ble smakfult og mørt. Hval er forøvrig i sesong om sommeren lærte jeg, men er å få tak i frossen resten av året. Prisen er dessuten veldig hyggelig.

Hvagryte bør behandles som en viltgryte, og serveres med en god vin! Det er jo viltkjøtt, og det er vel ingen overhengende fare for at noen begynner med oppdrett av hval skulle en tro.

onsdag 10. mars 2010

Restaurantbesøk i London

En langhelg i London bør rent matmessig inneholde følgende elementer; fish and chips og annen pubmat, kinesisk, indisk og gourmet. Vi klarte det nesten, men misset indisk som følge av en logistisk bommert som jeg tar på min kappe (vi havnet på villspor og måtte bare kaste oss inn et sted før alle byens kjøkken var stengt).

Clos Maggiore var det store kulinariske høydepunktet, Gaucho Smithfield den positive overraskelsen, og Golden Dragon bekreftet sin posisjon som kongen av dim sum.


Restauranten ligger i Covent Garden, og er over to plan. Hvis du skal hit, så prøv å få et bord nede. Her er lokalene utrolig stemningsfulle, og en er sikret full oppmerksomhet fra erfarne kelnere til enhver tid, mens oppe kan en fort føle seg noe forlatt. Vi var seks personer, og vi fikk et flott bord nede.

Vi gikk for en 6-retters smaksmeny, kort fortalt bestående av kamskjell, foie gras, torsk, andebryst, ost, og sjokoladefondant. 6-retter'en kom med tilhørende vinmeny til alle seks rettene, noe som sikret god stemning! Det var ingen problem å gjøre mindre bytter, både når det kom til maten og vinen.

Maten var fra god til fantastisk, med en liten knapp på kamskjell i trøffelsaus og karamellisert andebryst som det som virkelig trakk opp. Vinene holdt høyt nivå, men den eneste tørre rødvinen skuffet stort. - En 2006 Bordeaux klassifisert på tredje nivå. Klassifiseringen i seg selv betyr ikke stort, men den var ekstremt stram, med en alt for fremtredende smak av tre og vanilje, og langt fra drikkeklare aromaer. Den største positive overraskelsen var det en australsk roussanne som sto for, perfekt følge til foie gras'en.

Alt i alt en utrolig bra restaurantopplevelse. Og prisen; med et glass champagne til apéritif, og en kaffe til avslutning, ble det en drøy tusenlapp på hver, slett ikke verst. Anbefales!

Gaucho Smithfield


Dette er en kjede argentinske biffrestauranter som det finnes flere av i London. Jeg er i utgangspunktet skeptisk, sikkert som følge av dårlige opplevelser med kjipe biffkjeder her i Norge, som Big Horn, Steakers og Egon.

Men min skepsis ble snudd til begeistring, for maken til biff skal en lete lenge etter. Dersom vår opplevelse er representativ for Gaucho som kjede, er det ingenting å lure på. Eller jo det er det, for her kommer en advarsel; fy f..n for en musikk! De satser åpenbart på et hipt og kult ungt publikum (jeg er helt klart ikke der), for her spyr høytalerne ut monoton klubbmusikk i pulserende og hypnotiserende rytmer. For meg går dette til nøds i en fransk nattklubb med mengder whisky coca innabords, men det er bare plagsomt på restaurant. Heldigvis ble vi vant til støynivået, og etter ca ti minutter begynte vi å høre hverandre når vi snakket sammen.

Veldig god mat, overraskende god vin og god service. Dyrt og bråkete men anbefales likevel!


Golden Dragon ligger i Chinatown, og dette er andre gang jeg spiser lunsj der. Dette er virkelig plassen for dim sum (små retter), dampet eller frityrstekt. Alltid like travel, forvent å måtte vente på bord selv om restauranten over to plan nok huser et par hundre i slengen. Men maten, prisen, og stemningen er fantastisk. Det store flertallet av gjestene er av kinesisk opprinnelse, og jeg tolker det som et godt tegn. En opplevelse, og et must for dim sum elskere!

tirsdag 9. mars 2010

Borough Market

London er alle storbyferiers far. Ingen kjeder seg i London, her er noe for alle. Det første vi gjorde var å dra til Borough Market, og selv om resten av helgen absolutt ikke ble noen nedtur, var Borough Market turens høydepunkt for min del.


Kvalitetsprodukter tett i tett. En fin blanding av kortreiste produkter og importerte varer. Smaksprøver deles villig ut, og blir du skikkelig sulten av alle fristelsene kan jeg anbefale villsvinpølse og en flaske lokal eplecider.


Selv kom jeg hjem med noen glass sennep, pesto, og et par oster, men jeg hadde mest lyst å si én av alt. Stichelton, en engelsk blåmuggost laget på upasteurisert kumelk, var overraskende god, og en fullverdig konkurrent til franske og italienske blåmuggoster.


Stikk innom Borough Market hvis du er i London og liker mat.

fredag 5. mars 2010

Viltgryte av elgkjøttdeig

Jeg har egentlig et prinsipp når det kommer til vilt, om å tilføre minst mulig andre smaker, og la viltet dominere. Men i kveld gjorde jeg et unntak. Til tross for at jeg fulgte LizM og lagde syltede grønnsaker hadde jeg litt for mye i kjøleskapet, og jeg stikker snart til London i noen dager, så ting måtte brukes. Og det er snakk om kjøttdeig, smakfullt og godt men ikke edelt metall, så unntaket føles godt begrunnet. Og godt ble det!


Oppskrift til fire
3-500 g kjøttdeig (av elg)
2 sjalottløk
3 gulerøtter
2 stenger selleri
2 vårløk
3 ss fersk grønn pepper
et par kvister timian
10-12 mandel poteter
2 dl fløte
smør til steking
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
Stek kjøttdeigen i smør i et par omganger og legg til side. Sett potetene på kok, grovhakk grønnsakene, og stek dem noen minutter. Pepperen knuses lett i en morter, evt med flatsiden av knivbladet. Ha i fløte og timian, og la småkoke 15-20 min. Ta potetene ut når de er nesten ferdig, del dem i to, og ha dem i gryta.

Server med en fruktdreven, fyldig og saftig rødvin. Vi hadde en billig argentinsk Mendoza malbec til retten (vinlotteri), og den funket overraskende greit. Jeg er skeptisk til billig søramerikansk vin, rett og slett fordi veldig mye er helt ubrukelig, men denne var ok. Jada, tydelig fatpreg, men den hadde nok kjøttfull frukt til at det ikke ble for plagsomt. - Mye bedre å betale 90 kr (eller 10 kr for et lodd) for denne, enn 400 for en amarone som smaker det samme. Men et par glass er nok.

torsdag 4. mars 2010

Thai biffsalat

Det smaker like godt som det lukter, og like friskt som det er fargerikt. Denne thai-inspirerte biffsalaten, med bl.a. fersk grønn pepper og sitrongress, passer kanskje aller best på terrassen utover våren med et glass rosévin. Men jeg erklærte allerede våren for kommet for en måned siden når de første solstrålene smøg seg mellom de glisne tretoppene i botanisk hage og inn i stua. Nå begynner jeg å bli klar for gradvis å bytte ut varme supper og mørke gryter med friske og fargerike sommerretter. Så dette ble en slags tjuvstart. Oppskriften er i stor grad rappet fra Andreas Viestads Smak av krydder.


Oppskrift til to
250 g mørbrad e.l.

Marinade
1 sitrongress
1 ts thai fiskesaus
2 ts østerssaus
2 ts soyasaus
1 ss sukker
3-5 ss fersk grønn pepper

Salat og dressing
10 cherrytomater
2 vårløk
1 sitrongress
1 sjalottløk, evt 1 liten rødløk
1/2 agurk
1-2 rød chili
saften av 1 lime
fersk koriander, thaibasilikum eller mynte
1 ts sukker
2 ts fiskesaus
1 ss sesamolje

Sånn kan det gjøres
Begynn med å strimle kjøttet, og bland sammen ingrediensene til marinaden. Pepperen knuses lett i en morter, evt med flatsiden av knivbladet. Sitrongresset kan deles i to eller tre, og knuses lett flatt. Det er en fordel om sitrongresset holder seg noenlunde intakt, for dette skal fjernes før kjøttet blandes i salaten. Hvor lenge du lar kjøttet marinere er avhengig av hvor sulten du er.

Skrell agurk, fjern frø, og del i fingerlange staver. Del cherrytomater i to, og grovhakk vårløk, sjalottløk og urter. Den gode chilismaken er viktig her, men rå i salat synes jeg ikke det trenger å brenne, så jeg renser chilien for frø og finhakker den. Ha dette i en salatbolle sammen med sitrongress, delt i to og klemt lett flatt. Ca når du er klar til å steke kjøttet har du lime, fiskesaus, sukker og sesamolje i salaten.

Stek biffen i olje på god varme i to omganger. Fjern sitrongresset, og bland den varme biffen i salaten. Biffsalaten kan gjøres på et kvarter, men det er ingen grunn til å skynde seg hvis en ikke må.

tirsdag 2. mars 2010

Ukens husmor - Sirikitts livrett

Jeg vet ikke hvem Sirikitt er, men hun har i alle fall fått livretten sin på trykk i Haugesund Husmorskoles kokebok. Retten er i tillegg en skikkelig friskus, med en blanding av søtt, salt og syrlig som er langt forut for sin tid!


Oppskrift er hentet fra Haugesund husmorskoles kokebok. I følge bokens forord er alle oppskrifter, så lenge ikke annet oppgis, beregnet til 3-4 unge jenter, ettersom boken ble brukt i undervisningen ved husmorskolen.

1/2 kg svinekjøtt, 2 s.s. margarin, 1 løk, 2 dl vann, 1 eple, 1/2 appelsin, 5 aprikoser, 2 dl frosne eller herm. erter, 1 tomat, litt sjampinjong, 1 ss mandler, 1/2 t.s. karri, 1 t.s. salt.

Kjøttet skjæres i terninger, brun kjøtt og løk i gryte. Ha på vann og småkok under lokk ca 1 time. Ha i oppskåren frukt, finstrimlede aprikoser, erter, tomat i skiver, hakket sjampinjong (kan sløyfes), hakkede mandler. Smak til med salt og karri. Ris eller potetmos til.

Jeg var var nesten helt tro mot oppskriften. Dvs, jeg brukte litt mindre vann, kuttet koketiden med halvparten, og hadde i godt med pepper. - Det finnes knapt noen retter som unnslipper pepperen her i huset. Og så brukte jeg kikerter, men det er vel ikke egentlig å jukse ettersom det bare står erter (?).


Servert med ris var dette kjempegodt, og en enkel rett som jeg fort kan finne på å gjøre om igjen.