NokEnMatblogg tar kveld!

Jeg har bestemt meg for legge NokEnMatblogg på hylla. I løpet av halvannet år har jeg skrevet mange innlegg, fått mange kommentarer og morsomme tilbakemeldinger og oppdaget en hel verden av inspirerende matentusiaster.

Hvorfor gi opp matskriveriene? Jeg kunne sagt at det ikke går lenger, at vi ikke har tid, at også vi har havnet i tidsklemma. At også vi har sett oss nødt til å begynne å kjøpe ferdigstekte karbonader, omelett på kartong og oppkuttet løk. Fordi vi ikke rekker noe annet før vi hiver oss i bilen, kjører i kø til treningssenteret, til jogatimen, hvor vi skal slappe helt av i 40 minutt, hvor ei dame forteller oss at vi skal lukke øynene, puste ordentlig ut, og forestille oss, visualisere og simulere, at vi med møysommelige, langsomme og seige bevegelser skjærer opp en løk.

Jeg kunne brukt tidsklemma som unnskyldning, men det har ikke noe med det å gjøre. Akkurat nå sitter jeg f.eks. på terrassen med en Brew Dog Punk IPA og nyter våren (for en perfekt gravøl)! Det er ikke mye annet jeg har gjort i dag, jeg har masse tid. Som nordmenn flest har jeg mer fritid enn noen andre mennesker på jorden noen gang har hatt. Jeg trenger ikke jakte maten min selv (jeg prøver, men jeg bommer mye), jeg trenger ikke dyrke min egen mat (jeg prøver på det også, det går bedre) og jeg trenger ikke jobbe i gruvene 14 timer om dagen (det har jeg ikke prøvd).

 Perfekt gravøl!

Det har vært gøy å oppdage matbloggverdenen, men nå tenker jeg at jeg er fornøyd, og jeg vil samle energien og kreativiteten rundt andre prosjekter. Ett nytt prosjekt starter om noen uker; Marianne har en svær mage, vi har handlet inn vogn og seng og fått mange blå klær, prosjektet har enda ikke fått et navn:)

Jeg vil fortsatt følge med på Heges fantastiske fiskeretter og historier fra Provence, Fridas annerledes oppskrifter, Espens mange morsomme krumspring, og mange andre flinke matfolks skriverier. Men jeg sier altså takk for meg!

Bacalao - Helgetorsken!

Jeg elsker bacalao. Joda, jeg vet at bacalao / baccalà / bacalhau rett og slett betyr torsk, og selv om jeg forsåvidt elsker torsk, mener jeg her bacalao som i den retten alle forbinder med bacalao, nemlig klippfisk basert på tomater!

Det er et eller annet som skjer når den salte, kraftige klippfisken møter tomater, oliven og poteter som funker helt absurd bra. Skulle nesten trodd at Røst var dekket av olivenlunder og tomatplantasjer, ved siden av forblåste svaberg og stativer med tørket torsk.

Om du legger klippfisken i vann i dag, og skifter vann ofte, vil den antakeligvis være klar til lørdagsmiddagen!

Oppskrift på bacalao til 4
400 g skinn- og beinfri klippfisk
1 pk gule cherry tomater
1 pk røde cherry tomater
7-8 soltørkede tomater
1 boks hakkede hermetiske tomater
2 fedd hvitløk
1 ss oregano
1/2 dl olivenolje
1 løk
1 dl oliven (gjerne kalamata)
500 g mandelpoteter

Sånn kan det gjøres
Vann ut klippfisken i tråd med anbefalingene på pakken (1-3 dager). Finhakk hvitløk, og fres i rikelig med olivenolje. Ha i oregano og hakkede hermetiske tomater, og la det surre noen minutter. Del fisken i små stykker, cherrytomater i to, soltørkede tomater i skiver og løk i ringer. Behold skinnet på potetene, men del dem i to om de ikke er bittesmå. Finn frem ei ildfast form. Ha poteter, løk, cherrytomater, soltørkede tomater, fisk og oliven lagvis i formen, og hell over tomatsausen. Stek i ovnen under lokk eller folie på 180 grader i ca 2 timer.

Deilig! Server med en fin vinho verde fra Portugal eller en albarino fra Spania, og det blir enda bedre!

Saltbakt sjøørret

En fisketur sammen med en kompis ga et par små sjøørreter, begge under minstemålet på 35 cm. Den ene svømmer fortsatt videre et sted i Oslofjorden, som seg hør og bør, mens den andre hadde glefset til sluken med en sjelden besluttsomhet, og livet sto ikke til å redde...

Sjøørret er den absolutt beste rødfiskråvaren vi har i Norge, langt bedre enn oppdrettslaks, også bedre enn Salma. Her i øst er det heldigvis en ganske rik bestand (selv om Oslo kommune prøvde så godt de kunne å gjøre noe med det, ved å utslette alt liv i Akerselva med klor). I vest er det enkelte steder langt verre. Sjøørret er ekstremt sårbar for lakselusangrep, og tettheten av oppdrettsanlegg i fjordene med enorme luskonsentrasjoner er antakeligvis den viktigste årsaken til at sjøørretbestandene mange steder er nær utryddet.

Om du ikke får tak i sjøørret kan ishavsrøye, skikkelig fjellørret og de beste markaørretene være gode erstatninger. Ferskvannsørret som har funnet ut at marflo og andre krepsdyr er bedre kost enn fluer og andre myrskapninger kan være røde og fine i kjøttet og representere super kvalitet.

Oppskrift, saltbakt ørret med rømmedressing og flatbrød
1 ørret
1 neve dill
1/2 sitron
1/2 liter grovt salt
hyssing

Rømmedressing
1 beger seterrømme
2 dl frosne selskapserter
1 ts sennep

Sånn kan det gjøres
Rømmedressingen er verdens enkleste. Gi ertene noen minutter i kokende vann, og la de få renne av seg. Bland med rømme og sennep. Ikke noe salt, ikke noe pepper, den friske rømmesmaken er som skapt for ørret.

Fileter ørreten, men behold skinnet på. Legg en filet med skinnsiden ned. Grovhakk dill, skjær sitron i skiver, og legg dill og sitron på fileten. Legg filetene mot hverandre slik at skinnsidene vender ut, og bind sammen med hyssing. Bruk en egnet form, f.eks. en brødform, og dekk bunnen godt med grovt salt. Legg fiskepakken i formen, og ha over grovt salt så det dekker. Ha over noen få dråper vann, dette får saltet til å binde seg og danne et slags lokk. Bak i ovnen på 180 grader i 20-30 min, avhengig av størrelse på fiskepakken. Resultatet blir fast, overraskende saftig og absolutt ikke for salt ørret, helt nydelig. Saltbaking er virkelig måten å bake fiske på!

Server lun med godt flatbrød og rømmedressing. Funker som forrett eller en deilig liten amuse-bouche, eventuelt som hovedrett, med klassisk agurksalat, rømmedressing og kokte poteter.

Ukens vin - La Cabotte Cotes du Rhône Colline

Selv om våren endelig er kommet til Sør-Norge, er det fortsatt rødvin som frister når kvelden senker seg. Ukens vin er en franskmann, fra Rhône, og til 140 kroner er dette et virkelig røverkjøp. Den er også tilgjengelig i et stort antall polutsalg.

2009 er en stor årgang for flere vindistrikter i Frankrike. I Bordeaux har man helt glemt finanskrisens ubehageligheter, og 2009 er i ferd med å hauses opp enda mer enn den til nå mest opphausede årgangen i nyere historie, 2005. Har du 50.000 til overs og gode kontakter kan du alltids gå for en kasse Bordeaux 1er grand cru classé, men tilhører du oss vanlige dødlige kan trøsten være at 2009 også har vært raus mot det nordlige og sørlige Rhône. Og som vanlig innebærer gode årganger særlig et interessant løft for de mange gode produsentene som lager vin i mellomskiktet, de som lager kvalitet uten å nyte superstjernestatus. Disse vinene blir ekstra gode i gode år, uten at prisen svinger opp som en løpsk aksje med massive kjøpsanbefalinger av den grunn.

La Cabotte Cotes du Rhône Colline 2009 (kr 139,90)

La Cabotte CdR er laget på druer fra parseller som ligger i grenselandet Nord/Sør-Rhône, hvor store deler av druematerialet kommer fra Massif d'Uchaux, et skogs- og åslandskap som regnes ekstra godt egnet for vinproduksjon. Vinen består av 65 % grenache, 25 % syrah, 5 % cinsault og 5 % carignan, med andre ord en blanding av klassiske rhônedruer. Produsenten følger biodynamiske prinsipper, og vinen er ufiltrert.

Smaksnotat

Dyp rød farge. Klassiske toner av solbær, bjørnebær og krydder på lukt. En slurk lokker frem mer rødebæraromaer, som bringebær eller jordbær, i spann med krydder, som rosmarin og pepper, og lakris. Fin syre og friskhet, fløyelsmyk munnfølelse, deilig og ganske lang. Selv om vinen er grenachedominert, er innslaget av syrah merkbart. Jeg ville antakeligvis tenkt Crozes Hermitage (100 % syrah) om jeg skulle tatt ut vinen i en blindsmaking.

En ærlig og sjarmerende vin, kanskje en ny favoritt til under 150 kroner. Anbefales!

Husets blåskjellsuppe

Blåskjell fortjener litt skryt. Et oppdrettsprodukt uten nevneverdige negative konsekvenser, hvor prisen alltid er lav, tilgjengeligheten ok og kvaliteten stort sett ganske bra. Jeg savner kanskje at blåskjell klassifiseres og prises etter størrelse slik man gjør i andre land, men det blir flisespikkeri, blåskjell er bra, og jeg er fan!

Denne blåskjellsuppen er nærmest å regne som en husets fiskesuppe her hos oss, og det kan gjerne suppleres med fisk og reker og mer kraft. Men denne gangen dreide alt seg om blåskjell, og den konsentrerte kraften som dannes når blåskjell dampes.

Oppskrift til 2 (eller forrett til 4)
1 kg blåskjell
1-2 dl hvitvin
2 fedd hvitløk
2 sjalottløk
1 bunt persille
1/4 sitron
1/2 paprika
1 gulerot
1/2 fennikel
1 ørliten klype safran
1 boks hermetiske tomater med saus (evt 5-6 plommetomater i biter)
2 dl fløte
50 g smør
nykvernet pepper
salt

Sånn kan det gjøres
Se gjennom blåskjellene og kast døde og ødelagte skjell. Du kan sjekke om de virkelig er død (eller bare later som) ved å slå de usympatisk mot kjøkkenbenken. Trekker de seg sammen er det greit, hvis ikke bør du la de ligge litt og følge med, de kan nemlig finne på å trekke seg sammen når de tror du ikke ser på. Om du ikke skal bruke skjellene umiddelbart etter innkjøp legger du dem i kjøleskapet, men husk å fjerne eventuell plastpose. De lever, ikke kvel dem!

Finhakk hvitløk, sjalottløk og persille, og fres lett i smør sammen med en ørliten klype safran og en dæsj sitron. Kutt grønnsaker i biter og ha i sammen med hermetiske tomater og fløte. Kok opp under opprøring, og la det småkoke noen minutter.

Ha hvitvinen i en stor kasserolle. Kok opp, og ha i blåskjellene. Sett på lokket og dampkok til de åpner seg, ca 3-5 min. Sil av kraften, og rør kraften inn i suppen som står og putrer på naboplata. Smak til med salt og pepper. Når suppen er perfekt har du blåskjell i skåler og heller suppen over.

Server med nystekte baguetter, gjerne hjemmelagede. En fyldig, litt feit hvitvin må til, gjerne en fatlagret burgunder, chenin blanc fra Loire, eller om du er helt ute av kontroll, en big-is-better-style chardonnay fra California. Bon apétit!

Fisketur på Fjon

Jeg mener ikke å fornærme noen, men Oslofjorden er bare en fjord helt til du opplever en skikkelig fjord, slike man gjerne finner på Vestlandet. Ålfjorden i Sveio kommune ved Haugesund er et eksempel på en skikkelig fjord; Vakkert, smalt, stille og fullt av yrende fugle- og fiskeliv.

Det synlige beviset på fangst!

På mine eldre dager har jeg mer eller mindre sluttet å få fisk. Det har jeg tatt konsekvensen av, og derfor syntes jeg det var en veldig god idé da svigers foreslo at vi skulle stikke inn til en kamerat av ham for å trekke garn. Denne kameraten kjenner fjorden som sin egen bukselomme, og vet akkurat hvor hysen (kolje), lyren, seien og lysingen kommer inn for å gyte på denne tiden av året. Resultatet av to garnsettinger (2 x 3 garn) ble helt vilt! 40-50 kilo sløyd fisk lå i stampen da snekka tøffet tilbake til brygga, og ganske riktig var stampen stappet med hyse, lyr, sei og lysing, i tillegg til hvitting, lange og lomre. Da hadde vi også kastet et par ufisker på sjøen, som hestemakrell og knurr. Det er sånne opplevelser som gjør det så hardt å kjøpe rund fisk til 200 kroner kiloen på Fiskeriet på Youngstorget, selv om jeg synes butikken er aldri så fantastisk!

Fiskeren selv skulle lage fiskekaker, og beholdt mesteparten, men vi fikk med oss de fineste filetene av hyse, lyr, sei, hvitting og lysing, i tillegg til langen delt i koteletter. Med andre ord, nok til mange gode fiskemåltider!

Fersk fisk er nesten for fersk, og jeg har lært at det kan være lurt å drysse et lett lag med salt over filetene og stykkene, og la disse ligge noen timer, for at fisken skal få sette seg.

Fisken ble tilberedt på forskjellig vis, men svigermors gratinerte seibiffer var nok kanskje vinneren rundt bordet; Vend seifilet i mel, stek raskt på begge sider og legg stykkene i en ildfast form. Bland revet ost med maldonsalt, nykvernet pepper og finhakkede urter, f.eks. salvie, timian og gressløk, og dryss over filetene. Gratinér på 220 grader i ca 15 min. Så god sei har du aldri smakt før!

Til slutt, en ørliten påskeappell; Fisk vokser ikke på trær, den kommer fra havet og fjordene, så la oss ta vare på havet og fjordene. Innerst i Ålfjorden, på Fjon, lå tidligere et lite anlegg som produserte laksesmolt. Det lille anlegget er nå blitt tre ganger så stort, og produserer 5 millioner laksesmolt, og bruker 700 tonn fôr hvert år. Renseanlegget er enten ikke oppe og går, ute av drift eller bare underdimensjonert, for hele Fjonbukta preges av synlig og usynlig forurensing. Slam og drit siver tilsynelatende urenset ut fra anlegget og det lukter deretter. Hvordan skal sommeren bli for folk, fisk og fugler på Fjon? Tilsvarende anlegg på land, f.eks. produksjon av kylling, ville aldri fått drive med slike utslipp.

Jeg må innrømme at jeg aldri har vært lenket til en eneste anleggsmaskin. Hva gjør man når man ønsker å stille spørsmål ved lovlighen av slike miljøinngrep? Jeg kan ikke godt drive å politianmelde uten å kjenne til utslippsnivåer og utslippstillatelser osv. Dessverre er det ikke usannsynlig at anlegget har en eller annen raus dispensasjon. Er det noen blekkulfer der ute? Pelle og Proffen? Oddekalv? Hva gjør man med sånt? Jeg blir i alle fall forbanna, men akkurat det er ikke spesielt konstruktivt!

Grillet lammelår og grillet pizza - Det funker!

Årets påske tilbringes i Haugesund, og vi inviterte til grillfest. Værmessig er det litt uortodoks å planlegge grillfester i Haugesund, og 9 grader og overskyet er kanskje ikke helt ideelt. Men skal det grilles så skal det grilles!

Grilltema ble grillet lammelår og Øysteins fantastiske grillede pizza!  

Grillet lammelår
1 lammelår
1 neve salvie
5-6 fedd hvitløk
2 sjalottløk
1/2 sitron
salt
pepper
hyssing

Begynn med utbeining. Det du trenger er en skarp kniv og et minimum av kunnskap om sauens anatomi; Se for deg fenalåret, etter jul, når låret er skrapt for kjøtt, og mor, far og fanten har fått sitt. Det er i grunnen samme hvor du begynner, men det er kanskje greit å begynne øverst på låret, med isbeinet, ved halvmåneleddet. Skjær deretter ut selve lårbeinet, og avslutt med leddbeinet. Forvirret? Jeg også, derfor overlot jeg utbeining til nevnte Øystein, en kamerat som skrøt på seg å ha gjort det før. Ellers har Yngve Ekern skrevet mer om utbeining, og det er link til en videosnutt som viser vei! Beina koker du selvfølgelig kraft på, det kan bli en god risotto eller gryterett senere.

Brett lårstykket utover, og ha finhakket salvie, hvitløk og sjalottløk over. Strø over rikelig med godt salt og nykvernet pepper, sitronsaft og evt litt revet sitronskall. Brett sammen som en presang, og bind opp med hyssing.

Har du en svær grill er det ingenting i veien for å slenge lammesteken rett på grillen. Du trenger mye kull, for det vil ta tid, og du trenger områder uten kull, for størsteparten av stekeprosessen må skje over indirekte varme. Vi valgte likevel å forsteke lammet i ovnen på 150 grader til kjernetemperaturen nærmet seg 40 grader, noe som tok en drøy time. Etter oppholdet i ovnen ble lammet grillet på indirekte varme med lokk til kjernetemperaturen holdt ca 65 grader. En smart ting vi gjorde var å dele kull og kullfrisone med en murstein. Det hadde selvfølgelig vært enda smartere om vi hadde funnet en tørr murstein, og ikke en som eksploderte regelmessig gjennom hele kvelden etterhvert som inntrukket vann presset seg ut, men det gikk bra. Og resultatet? Tasty lammelår med karamellisert grillskorpe. Herlig, men neste gang, og det blir garantert en neste gang, stopper vi på 60 grader.

Grillet pizza
Øystein har snakket mye om denne grillede pizzaen sin, og det var vel egentlig på tide at han viste at det ikke bare var noe tull!

Lag pizzadeig, saus og fyll etter eget ønske (det finnes flere varianter her på bloggen, f.eks. her). Kjevl ut deigen til en tynn bunn, smør godt med olje på, og sleng bunnen på en glovarm grill med oljet side ned. Etter noen minutter har deigen fått en fin grillskorpe, og da skal den snus. Smør på saus, sleng på ost og evt annet fyll, og ta på lokket. Etter 5-8 min har du nydelig, grillet pizza, med Norges beste bunn!

Vårlig salat - Med kylling, kikerter og et godt glass vin!

Det var da virkelig vår for noen dager siden var det ikke? Her er en vårlig middagsrett. Faktisk en restemiddag, med refried kylling, kikerter og tomater, blandet med litt frisk salat og en klassisk vinaigrette.

Oppskrift, middag til to
1 kyllinglår / kyllingfilet (gjerne rester fra gårsdagens middag)
400 g kokte kikerter (selvkokt eller boks)
10-12 confiterte tomater, evt soltørkede tomater
1 pk grønn salat (f.eks. crispi)

Basic vinaigrette
1 ss fransk sennep
1 ss eplesidereddik
3-4 ss descent olivenolje
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
En smart ting å gjøre med cherrytomater som er i ferd med å daue er å slenge dem i ovnen sammen med noen urter, litt sjalottløk, et fedd hvitløk og en dæsj olje. Dryss over litt salt og pepper, og confiter tomatene i et par timer på ca 100 grader, evt kortere tid og høyere varme. Les mer her!

Kikerter er ikke vanskelig å koke selv, les mer her! Evt funker gode kikerter på boks helt, men husk da å skylle- og tørke dem godt!

Du kan selvfølgelig bruke fersk kylling, men det er også fint å bruke rester av allerede stekt kylling. Del kylling i terninger, og gi den noen minutter i steikepanna sammen med kikertene.

Dressingen lages enkelt ved å blande det sure (sennep og eddik), spe med olje, og smak til med litt salt og pepper. Vask, tørk og riv salat i passe biter. Ha i confiterte tomater, lune kyllingbiter og kikerter, og vend godt inn dressingen. - Hos noen franskmenn jeg kjenner er det fars jobb å dresse salaten, og han kan stå der å vende i flere minutter. Server med et velfortjent glass vin!

Vinvalget
Det er enda litt tidlig for rosévin, derfor gikk jeg for denne sicilianeren.

Rosso di Verzella 2007, en DOC Etna Rosso fra Benanti som jeg plukket opp på Oslo City til kr 183,50. Nok en herlig vulkanvin, jeg er inspirert av fokuset som Niklas Jörgensen på sin side Wine Virtuosity har satt på siciliansk rødvin. Her er virkelig mye vin for pengene for tiden, og dette er intet unntak. Svært mørk på fargen, nesten askesvart. Denne starter litt søtladen og fatpreget, men utvikler seg raskt i glasset og blir på en merkelig måte friskere etterhvert som den åpner opp og slipper litt av de mørke tonene. Herlig, lang og fyldig vin. Hver nøye på temperaturen, ikke server den varmere enn maks 17-18 grader.

Etter at vi fikk en sånn vakumpumpe til å lukke vinflasker med har jeg sluttet å tenke meg om før jeg åpner en god vin når jeg egentlig bare har lyst på et glass eller to (om det er en god ting får andre bedømme). En interessant bivirkning av dette er at jeg kan følge en vins utvikling fra den ene dagen til den andre. Selv om vinen lukkes godt, har den nødvendigvis blitt utsatt for oksigen, og effekten kan være en fremskyndet lagringsprosess, litt av det samme man gjerne søker å oppnå ved å lufte vinen på karaffel. Den nevnte Etnavinen utviklet seg faktisk dramatisk, fra litt plump og søtlig ved åpning, til stor, kjølig og animalsk to dager senere. En vin som antakeligvis vil kunne tjene på noen år i kjelleren.

Trattoria Popolare - Velkommen til nabolaget!

Vi har fått en ny nabo, en italiensk trattoria med tilhørende vinbarkonsept, i lokalene til gamle Schous Bryggeri. I fjor åpnet Oslos kuleste ølbule i kjelleren, og da snakker jeg om Schous Mikrobryggeri. Nå er det altså, som vi har hørt om lenge, åpnet en ambisiøs italiener i samme kvartal.

Faktisk har vi fått flere nye naboer. Ved siden av oppskrytte Delikatessen har det åpnet en fransk bistro, med folk fra Brasserie Blanche, en personlig favoritt på vestkanten. Den skal sjekkes ut ved en senere anledning. I tillegg har vi Südøst da, et sted hvor jeg har vært 2-3 ganger, like skuffet hver gang. Men i starten av fjoråret (tror det var da) trakk Peppe's og Burger King - folkene seg ut av konseptet, og overlot det til andre. Jeg har ikke vært der etter det, men det er lov å håpe at de har funnet tilbake til resepten som én gang skaffet restauranten et navn. Lokalene er estetisk sett fantastiske (men trenger lyddempende tiltak hvis du har ambisjoner om å prate sammen i løpet av kvelden), og uteområdene er blant de beste her i byen. Potensialet er der med andre ord!

Hvis vi tar med solide Tranchér er det bare å slå fast at vi har fått et gryende restaurantmiljø på nedre Grünerløkka, og det setter vi stor pris på! Men nå, tilbake til Popolare...

Restauranten er over to plan, i innbydende lokaler. Det er mulig å bestille bord i andre etasje, mens nede er det drop-in. Vi var for sent ute til å få bestilt bord til lørdaskvelden, så vi møtte opp halv åtte og stilte oss i kø. Vi endte med å vente ca en time. Først står man og tripper i døråpningen. Etter hver som en rykker frem i køen finnes en benk med plass til fire. Stadiet før bordsetting tilbringes i baren hvor det også er fire plasser. Det er kjipt å vente på bord, men det er prisen en betaler for å velge en nyåpnet, trendy restaurant på en lørdagskveld. Hovmesteren fortjener absolutt litt ros for å ha holdt god orden i en kø som lett kunne blitt veldig uoversiktlig.

Menyen er relativt omfangsrik og består av tradisjonelle italienske husmannsretter og restaurantklassikere. Enkelte av hovedrettene kan kun bestilles til to, mens når det gjelder pastarettene, raguene og risottoen kan man velge å bestille liten porsjon til redusert pris. Genialt for oss som liker å smake mye og spise lenge!

Marianne valgte fritert sjømat til forrett, mens jeg gikk for blekksprutsalat.  Begge deler skulle vise seg å være gode valg. Blekksprutsalaten var nydelig, frisk og saftig med nesten hummerkonsistens på blekkspruten. Hvordan får de det til? Blekkspruttips ønskes! Vinvalg til forrett ble et glass roero arneis. Floral, frisk og stram, veldig god til maten.

Marianne fortsatte med en liten porsjon villsvinragu, mens jeg gikk for en liten porsjon klippfiskravioli, etterfulgt av en liten porsjon oksehaleravioli. Raguen var tasty, og liten porsjon var akkurat passe. Klippfiskraviolien var snadder, mens oksehaleraviolien var grei, men kanskje litt mindre spennende. Vinvalget falt på et glass Chianti Colli Senesi. Stram, typeriktig Chianti som var grei til maten, uten å blåse meg av stolen. Nesten gang er vi forhåpentligvis flere som drikker vin, for utvalget på flaske er ganske formidabelt.

Etter forrett og to små hovedretter føltes det mer riktig med en grappa enn dessert for min del, mens Marianne hadde plass til husets sorbet; Hjemmelaget vinner alltid!

Stemningen på en lørdagskveld var det ingenting å si på, uformell, summende, busy på en god måte. Vi kom i snakk med to morsomme damer på nabobordet, en hyggelig forlengelse av kvelden. -Stedet åpner nettopp for slike rare og uventede rendevous's. God mat, bra service, riktig atmosfære, fine priser. Vi stikker innom igjen snart!

Fredagsmat fra Matfryd - Kyllinglår

Siste dag med middag fra Matfryd. Her er oppskrift og en liten sluttevaluering.

Ovnsbakte kyllinglår med potetbåter og grønnsaker

1 pk kyllinglår, 1 kg poteter, 1 blomkål, 1 gul paprika, 1 løk, 1 dl olje, 1 sitron, 1 ts timian.

Sett stekeovn på 180 grader. Press sitronsaft over kyllinglårene og krydre lårene etter eget ønske (timian og rosmarin smaker godt). Stek kyllinglårene i 20-25 min. Sjekk om lårene er ferdig ved å stikke en kniv inn til beinet. Væsken som kommer ut skal være helt blank. Vask og skjær potetene i båter. Krydre med salt, pepper og timian. Potetene trenger ca 25 min. Sett disse i ovn samtidig som kyllingen. For å gi potetene mer farge kan grillelementet settes på og varmen økes i et par minutter etter at kyllingen er tatt ut. Skjær grønnsakene i strimler og fres dem i olje i 2-3 minutter på stekepanne. Tilsett salt og pepper.

Igjen føler jeg at hvitløk må til. Jeg vil videre anbefale at lårene først stekes med skinnet ned på 180 grader som anvist her. Omtrent halveis snur du dem, og helt mot slutten guffer du opp varmen til maks. Da får du forhåpentligvis saftig kylling med sprøstekt skinn. Jeg brukte fett og kraft fra kyllingformen når jeg stekte grønnsakene, full utnyttelse av smakene.


En enkel og veldig god rett, perfekt fredagsmat.


Oppsummering av uken
Alt i alt synes jeg Matfryd har et godt produkt. Oppskriftene er ment å fenge de fleste, og fungerer som greie utgangspunkt. Torskemiddagen var den klart mest interessante, enkel fremgangsmåte, godt resultat, et fint utgangspunkt for gode fiskemiddager fremover.


Grønnsakene har vært av jevnt god kvalitet. De frosne torskefiletene var veldig bra. - Jeg er absolutt ingen prinsipiell motstander av dypfryst mager fisk. Forutsatt at fisken er av god kvalitetet i utgangspunktet, og foredling frem mot nedfrysing går raskt og bra for seg, er dypfrysing en fin konserveringsmåte. Kjøttproduktene var safe, men ikke verdens mest spennende. Gjør noen avtaler med småskala kjøttprodusenter, grisebønder og fjørfeprodusenter som leverer på et litt høyere nivå, det tror jeg folk vil sette pris på!


En enkel justering er å slenge en hvitløk i kassen, og kanskje litt ingefærrot og frisk koriander til asiatisk inspirerte retter. Ting som hvitløk og fersk ingefær koster ingenting, og ofte er det de små detaljene som løfter en rett et par hakk.



Uansett, dette har vært morsomt å prøve ut!