torsdag 14. april 2011

Vårlig salat - Med kylling, kikerter og et godt glass vin!

Det var da virkelig vår for noen dager siden var det ikke? Her er en vårlig middagsrett. Faktisk en restemiddag, med refried kylling, kikerter og tomater, blandet med litt frisk salat og en klassisk vinaigrette.


Oppskrift, middag til to
1 kyllinglår / kyllingfilet (gjerne rester fra gårsdagens middag)
400 g kokte kikerter (selvkokt eller boks)
10-12 confiterte tomater, evt soltørkede tomater
1 pk grønn salat (f.eks. crispi)

Basic vinaigrette
1 ss fransk sennep
1 ss eplesidereddik
3-4 ss descent olivenolje
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
En smart ting å gjøre med cherrytomater som er i ferd med å daue er å slenge dem i ovnen sammen med noen urter, litt sjalottløk, et fedd hvitløk og en dæsj olje. Dryss over litt salt og pepper, og confiter tomatene i et par timer på ca 100 grader, evt kortere tid og høyere varme. Les mer her!

Kikerter er ikke vanskelig å koke selv, les mer her! Evt funker gode kikerter på boks helt, men husk da å skylle- og tørke dem godt!

Du kan selvfølgelig bruke fersk kylling, men det er også fint å bruke rester av allerede stekt kylling. Del kylling i terninger, og gi den noen minutter i steikepanna sammen med kikertene.

Dressingen lages enkelt ved å blande det sure (sennep og eddik), spe med olje, og smak til med litt salt og pepper. Vask, tørk og riv salat i passe biter. Ha i confiterte tomater, lune kyllingbiter og kikerter, og vend godt inn dressingen. - Hos noen franskmenn jeg kjenner er det fars jobb å dresse salaten, og han kan stå der å vende i flere minutter. Server med et velfortjent glass vin!

Vinvalget
Det er enda litt tidlig for rosévin, derfor gikk jeg for denne sicilianeren.


Rosso di Verzella 2007, en DOC Etna Rosso fra Benanti som jeg plukket opp på Oslo City til kr 183,50. Nok en herlig vulkanvin, jeg er inspirert av fokuset som Niklas Jörgensen på sin side Wine Virtuosity har satt på siciliansk rødvin. Her er virkelig mye vin for pengene for tiden, og dette er intet unntak. Svært mørk på fargen, nesten askesvart. Denne starter litt søtladen og fatpreget, men utvikler seg raskt i glasset og blir på en merkelig måte friskere etterhvert som den åpner opp og slipper litt av de mørke tonene. Herlig, lang og fyldig vin. Hver nøye på temperaturen, ikke server den varmere enn maks 17-18 grader.

Etter at vi fikk en sånn vakumpumpe til å lukke vinflasker med har jeg sluttet å tenke meg om før jeg åpner en god vin når jeg egentlig bare har lyst på et glass eller to (om det er en god ting får andre bedømme). En interessant bivirkning av dette er at jeg kan følge en vins utvikling fra den ene dagen til den andre. Selv om vinen lukkes godt, har den nødvendigvis blitt utsatt for oksigen, og effekten kan være en fremskyndet lagringsprosess, litt av det samme man gjerne søker å oppnå ved å lufte vinen på karaffel. Den nevnte Etnavinen utviklet seg faktisk dramatisk, fra litt plump og søtlig ved åpning, til stor, kjølig og animalsk to dager senere. En vin som antakeligvis vil kunne tjene på noen år i kjelleren.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar