Forca Italia - En vellykket vinsmaking

Før jul dro jeg i gang et spleiselag på jobben. Jeg mente at det var på høy tid med en skikkelig vinkveld, og tema ble fransk rødvin. Jeg snakket litt om det franske vinlovssystemet, og vi smakte viner fra de store rødvinsregionene, med en enkel presentasjon av regioner og viner; Burgund, Languedoc, Bordeaux, sør- og nord-Rhône. Hensikten var å vise stereotypiske trekk ved de ulike regionene og forskjellene mellom dem, rett og slett for å vise at rødvin ikke bare er rødvin. Vinkvelden ble introdusert under parolen "How to be a wine snob - påfyll i dannelse" (inspirert av denne karikaturtegningen).

I går var tiden kommet for trinn to i vår dannelsesreise; Italia! For å gjøre det håndterlig plukket jeg ut følgende tre regioner; Piemonte, Toscana og Sicilia, Jeg handlet inn pecorino, parmesan og gorgonzola picante fra fromageriet på Majorstuen. Én kollega bakte deilige grissini's, en annen bakte herlig foccacia. Jeg bakte olivenbrød og sopp, feta- og spinatbrød. Jeg lagde Hege's rilettes, en slags paté som ikke har utseende med seg, men som smaker helt nydelig, særlig etter et par dager i kjøleskapet! I tillegg lagde jeg tapenade, aïoli (som ikke egentlig går til rødvin, men som er så fantastisk godt), og stekt filet av lam som jeg skar i tynne skiver og vendte i min beste olivenolje og en dæsj hjemmelaget soppsoya.

Første gangen var vi 17. I går var vi 27. Snart er vi alle en gjeng med dannede snobber! Kanskje noen av dere lesere blir inspirert til å gjøre noe liknende med kollegaer eller venner!? To flasker av hver vin betyr 0,5 dl pr person beregnet på 30 personer, eller 1/3 glass. 200 kr per person dekket utgifter til mat, og ni morsomme viner som hver koster fra ca 100 til 400 kr. Ikke verst spør du meg!

Smaksnotater
Her er verdens korteste notater om vinene, mine subjektive oppfatninger.Vinene ble servert i gjengitt rekkefølge.

Carussin Asinoi Barbera d’Asti 2009 (kr 113)

Eselvinen. Frisk og stram, god vin for pengene, kommer bedre frem når den serveres litt kaldere, ca 15 grader.

Murgo Etna Rosso 2008 (kr 135)

Fantastisk vulkanvin. Mineralsk, krydret, godt utviklet og imponerende lang ettersmak. Smaker dobbelt så dyr, og fremstår fem år eldre enn den er. Et oppsiktsvekkende godt kjøp.

Montesecondo Rosso Toscana 2009 (kr 159,90)

Alltid like sjarmerende. Manges favoritt av de tre første vinene. En observant kollega la merke til at alle de tre første vinene kun har vært lagret på ståltanker, og jeg røpet at de tre første vinene er importert av Non Dos som nettopp er opptatt av rene, usminkede viner, uten bruk av fat.

Palladino Barbera d’Alba superiore 2008 (kr 129)

En langt saftigere barbera enn eselvinen. Ukompleks men behagelig drikkevin.

Occhipinti IL Frappato 2008 (kr 242)

Oi oi. Ekstremt floral og intens jordbærfrukt. Litt søt og syltetøyaktig. Denne hadde jeg lest mye om, men den var søtere og mindre slank og elegant enn jeg hadde sett for meg. En ekstremvin, må prøves, men kanskje ikke min favoritt i lengden.

Luca Roagna Barbaresco Selezione 2006 (kr 235)

Nå begynner vi å snakke. Frisk, skogsbær, men også litt nøtter og mørkere saker. Slank men lang slik gode Barbaresco'er etter min smak skal være. Fin syre, elegant og deilig. Slike viner kan jeg drikke maaaaaange glass av.

Barolo Vigna Rionda 2004 (kr 839 for magnum)

Starter litt vanskelig. Gjødsel, fjøs, til og med kloakk ble nevnt. Smaken er derimot noe helt annet. Her snakker vi lær, anis, krydder, plommer. Etter litt tid i glasset er fjøslukten helt borte, og denne vinen vil utvilsomt utvikle seg til å bli en virkelig stor vin!

Col d’Orcia Brunello di Montalcino 2005 (kr 300)

Frisk sangioveseduft. Syrlig, nesten litt bitteraktig. God, men slankere og kortere enn det jeg forbinner med Brunello. Til sitt forsvar er 2005 en dårlig årgang i Toscana, og selv om denne vinen klarer seg greit har jeg fortsatt til gode å smake en skikkelig killer fra Toscana fra 2005.

Le Serre Nuove dell'Ornellaia 2008 (kr 345)

Born in the USA. Dette er 2.vinen til Ornellaia, som er en del av avdøde Robert Mondavi's vinimperium. Disse supertoscanerene har etterhvert fått sin egen appelasjon, DOC Bolgheri. Her brukes franske Bordeaux-druer, og det spares ikke akkurat på eiken for å si det sånn. Smaker mye! Overdådig og vulgær, litt for mye tretanniner og vanilje, men selv om det ikke er helt stuerent å si dette vil jeg likevel påstå at denne ikke er så verst i små doser!

Oppskrift på kjempestort, tidkrevende, superdigg olivenbrød m.m.

15 dl hvetemel

2 ss salt

200 g hakket oliven (f.eks. kalamata)

100 g strimlet soltørket tomat

8 dl vann

1/5 pk fersk gjær (evt tilsvarende mengde tørrgjær)

Sånn kan det gjøres

La oliven og soltørkede tomater få renne godt av seg. Bland ut gjæren i vannet. Ha mel og salt i en stor bolle. Ha oliven og soltørkede tomater i bollen, ha i vann, og bland raskt sammen til en tapetlimaktig smørje. Jeg bruker en gaffel, deigen vil lime seg fast til alt den får tak i, og da tenker jeg at et redskap med små flater er best. Dekk til med lokk eller plastfolie, og sett soveromskaldt i 10-20 timer, jo lengre jo bedre.

Neste steg er å omgjøre smørjen til en deigaktig bolle. Ha godt med mel på arbeidsbordet, og godt med mel på hendene. Vreng ut blandingen, og brett og fold deigen forsiktig over seg selv et par ganger til du har en stor, melete bolle. Ikke vær redd for å bruke plenty med mel i denne prosessen. Ha deigen tilbake i bollen (som du har vasket og tørket i mellomtiden), og la den etterheve et par timer.

Nå er det steking som står for tur. Varm ovnen og en stor ildfast form til 230 grader. Med raske bevegelser slenger du deigbollen i den varme, ildfaste formen. Dekk til med alu-folie eller lokk, og stek på 230 grader i ca 35 min. Ta deretter av lokk eller folie, og stek videre i 20 min. Ta formen ut av ovnen, brødet ut av formen, og avkjøl på rist. Voilà, imponerende saftig olivenbrød, klar til servering!

Oliven og soltørkede tomater kan byttes ut med det meste, f.eks. en blanding av fetaost, stekt sopp og spinat, ikke ulike denne oppskriften på raviolifyll. Du finner også andre varianter av samme brødteknikk her og her.