Chateau Musar

Ikke Frankrike, ikke Italia, men Libanon... Inspirert av D2, og det faktum at vi skal til noen venner å spise elg i kveld, har jeg funnet frem en flaske Chateau Musar. Dette er kanskje den supervinen jeg alltid kommer tilbake til. Min første Musar-opplevelse var en gang midt på 2000-tallet. Da var det 95-årgangen som regjerte hyllene, en etterhvert smått legendarisk årgang. Vi var studenter, og finansieringen besto av spleiselag med andre vinsvin. Etter at polet ble utsolgt hadde de fortsatt flasker igjen på Altona, Bergens ubestridte vinmekka i grottene under hotell Augustin. Flere ganger dro vi ned dit med Musar i blikket.

Nye partier av 95-årgangen er igjen tilgjengelige i Norge, og kan fås på Vikapolet og på Valken, muligens også bestilles. Nå koster den drøye 500 kroner, ca det vi pleide å betale på Altona. 2003-årgangen som er tilgjengelig i de fleste polutsalg er derimot også en kanongod vin, og den koster under 300. Fortsatt en del penger for én flaske vin, men litt enklere å legitimere for stramme januarbudsjetter!

Aftenpostens Salvesen skal ha omtalt Chateu Musar på denne måten en eller annen gang på 80-tallet: "For en smaksbombe. Fullstappet av sviske, daddel, varmt kjønn og kamelsvette i lukten. Som et dampende harem i heten."

Selv om han kanskje må sies å ha latt seg rive litt vel mye med her, er jeg personlig ganske begeistret for vinanmeldere som legger litt følelse i anmeldelsene, og ikke bare holder seg til et strengt analytisk språk. Enda verre er det med superkorte, intetssigende beskrivelser som ikke gjør valget av vin for meg som interessert forbruker noe enklere enn før jeg leste anmeldelsen. Hvis noen har prøvd å bli klok på vinanmeldelser på Dagbladets nettsider i det siste (levert av klikk.no) forstår dere kanskje hva jeg mener; Når 10 viltviner testes, og 9 av 10 får beskrivelsen "En vin med god fylde og middels syre", kunne de like gjerne latt være. Når en i tillegg vet at Robert Lie, en av norges mest begavede og meritterte vinkelnere er i testpanelet, kan en lure på hvorfor man holder tilbake. Joda, ved å trykke på den enkelte vinen kan en få opp en noe mer utfyllende beskrivelse, men hva er poenget med den listen som legges ut på Dagbladets sider? Jeg understreker at jeg er sikker på det ligger en godt utført jobb bak, det er formidlingen jeg reagerer på.

Uansett, tilbake til Musar. Jeg har funnet frem en flaske av 2001-årgangen. Kanskje følger et smaksnotat i løpet av helgen, men jeg vet allerede nå at den kommer til å smake fortryllende, og bringe frem gode minner!