Korsika

Det var mer av disse flaggene å se enn trikoloren

Korsika, bryllupsreise. En ikke alt for stor øy som har alt hva et vinsvin og matvrak på tur kan ønske seg; sprellfersk sjømat, deilig frukt, fantastisk spekemat og ost, og særegne, fruktige og friske viner. I tillegg; Dramatisk natur og solfylte strender. We like! Utfordringen på Korsika er å komme seg levende fra a til b. - Kjære nordmenn, det er virkelig ingen grunn til å klage på veistandarden i Norge... Og en stor takk til norske bønder som stort sett holder sine kyr, griser, sauer, geiter (stort sett), hester, esel og høns bak gjerdet.

Én uke satt av, selvfølgelig alt for lite til å dekke hele Korsikas register. Vi hadde derfor forhåndsvalgt noen områder, og bestemte oss samtidig for at vi må reise tilbake for resten. Etter at turen er gjennomført står jeg ved det; vi skal tilbake!

Vi ankom Ile Rousse med hurtigbåt fra Nice. Første etappe på turen ble å gjøre Cap Corse, Korsikas nordlige halvøyspiss, ved å kjøre med klokken (innersving) og ende opp i Bastia for kvelden.

Cap Corse

Dramatisk landskap, hvor fjell møter sjø like bratt som i vestnorske fjorder, og et fantastisk fargespill mellom himmel, stein, kratt, blomster og sjø. Den egentlige grunnen til "omveien" var likevel ønsket om å sjekke ut Korsikas kanskje viktigste bidrag til vinverdenen; Muscat de Cap Corse. På sitt beste søt, men ikke overdreven og ensformig, hvor stikkordene er blomster, druer, melon og honning. Faktisk av og til litt mineralsk. God alene, god med ost og fois gras.

Etter Cap Corse og Bastia gikk ferden til Corte. En by i fjellene, mye historie, mektig natur. Hotellet Dominique Colonna i La vallée de la Restonica tok godt i mot oss. Ikke minst serverte de oss fantastisk sjømat, ost og spekemat to kvelder på rad. Byen Corte huskes for sin rare plassering, og en fantastisk vinbule midt inne i byen; En gjeng med gamle seperatister serverte oss prisvinnende viner for 2 € glasset, og jammen fylte de godt opp disse glassene også. Et godt vinminne!

Et sted å besøke i Corte

Piana var neste destinasjon. Nå skulle vi bevege oss over fjellene, gjennom et stort skogområde, og ned til kysten på vestsiden. En utfordring, både for meg som sjåfør, og Marianne, med sin høydeskrekk. Men fin tur, og Piana har verdens mest sjarmerende beliggenhet, en klynge hus i fjellsiden ca 600 meter over havet, og noen kilometer med snirklevei fra en helt fantastisk strand. Les Roches Rouges er et gammelt, ærverdig hotell med en karismatisk bestyrer, et hotell av typen hvor en forventer at en snål liten belgisk detektiv når som helst kan komme til å samle alle i peisstuen for å avsløre samtliges rolle i det store mysteriet.

Utsikten fra rommet på Les Roches Rouges

Abbartello var siste stans før nattbåten fra Propriano til Marseille. Hôtel Abbartello ved Olmeto Plage beskrives godt av hotellets- og restaurantens eget veiskilt; Avec les pieds dans l'eau (med beina i vannet). Det ligger virkelig i vannkanten.

Stranden ved Hôtel Abbartello

Det er ikke alltid en treffer når en planlegger en tur stort sett basert på Rough Guides, Trip advisor, og tilfeldige internettsider. Men det funka denne gangen. Hotellene bar alle preg av å være noen sitt livsverk, ofte et godt utgangspunkt. Stedene leverte det vi trengte aller mest etter hektiske uker med bryllup og organisering; ro i sjelen og tid sammen med hverandre.

Et utvalg minneverdige viner

Vi har mange gode matminner, og mange gode vinminner fra turen. Jeg er overrasket over nivået både på tørre hvitviner på Vermentinu og rødviner på Niellucciu og Sciaccarrellu. Og spekematen! Lonzu og Coppa, spekemat av svin, fantastisk!

Kjøtt, salat og spekemat

Fisk og skalldyr

Alt i alt, en veldig bra tur. Korsika anbefales!