Fersk fiken hører også høsten til, og med blomsterhonning fra Løvjomås Bigård forvandles frukt til dessert.
tirsdag 12. oktober 2010
Bortsch - suppehøsten fortsetter
Bortsch. - Veldig vanskelig å skrive, veldig lett å lage. Det krever en del skrelling, og det kan være greit å bruke forkle, men vanskelig er det ikke. Her er oppskriften fra forrige kuldeperiode. Ok, litt tafatt å resirkulere egne oppskrifter, men tenk på det som en påminnelse; høsten er her, og det er tid for billige, fargerike og smakfulle supper. Så pakk vekk salaten og sett på gryta!
Fersk fiken hører også høsten til, og med blomsterhonning fra Løvjomås Bigård forvandles frukt til dessert.
Fersk fiken hører også høsten til, og med blomsterhonning fra Løvjomås Bigård forvandles frukt til dessert.
PDF
torsdag 7. oktober 2010
Jordskokksuppe med flyndre og bacon
De ser rare ut disse jordsskokkene, men jammen er de gode. Jordskokkpuré har vært 2000-tallets hotteste sidedish, og flinke restauranter har løftet en for de fleste av oss ukjent rot opp fra bakken og opp på øverste hylle. Jordskokk har vært for den møreste filet og det ferskeste kamskjell det Béarnaise en gang var for biffen. Vi elsker helt enkelt denne knollen!
Høst og suppe går hånd i hånd, og jordskokk egner seg perfekt som basis for suppe. Etter mye kraftig mat (les: fårikål) var det på tide med litt fisk, og jeg plukket opp litt fersk smørflyndre hos Flyvefisken på vei hjem. Enhver hvit fisk vil fungere, sikkert også laks. Evt kan en prøve med blåskjell eller kamskjell, som denne digge varianten fra Heia mat.
Oppskrift til 2
500 g jordsskokk
2 dl hvitvin (evt eplemost, cider e.l.)
1 dl fløte
1 dl melk
1/2 fennikel
2-4 sjalottløk
100 g bacon
100 g frosne grønne erter
200 g fiskefilet
2 ss hakket timian
smør
salt
pepper
Sånn kan det gjøres
Stek bacon i biter og legg til side. Skrell jordskokk og del i grove biter. Kok jordskokk i hvitvin til de blir møre, ca 15 min, og mos jevn med en stavmikser e.l. Tilsett melk og fløte, gi suppen et oppkok, og smak til med salt og pepper. Tilsett ertene helt på slutten.
Skjær fennikel og sjalottløk i strimler, og surr i smør noen minutter. Stek fiskefiletene i smør noen minutter på hver side med timian, salt og pepper. Server suppen med fisken dandert over de stekte grønnsakene. En skikkelig god middag på en skikkelig vanlig dag!
Høst og suppe går hånd i hånd, og jordskokk egner seg perfekt som basis for suppe. Etter mye kraftig mat (les: fårikål) var det på tide med litt fisk, og jeg plukket opp litt fersk smørflyndre hos Flyvefisken på vei hjem. Enhver hvit fisk vil fungere, sikkert også laks. Evt kan en prøve med blåskjell eller kamskjell, som denne digge varianten fra Heia mat.
Oppskrift til 2
500 g jordsskokk
2 dl hvitvin (evt eplemost, cider e.l.)
1 dl fløte
1 dl melk
1/2 fennikel
2-4 sjalottløk
100 g bacon
100 g frosne grønne erter
200 g fiskefilet
2 ss hakket timian
smør
salt
pepper
Sånn kan det gjøres
Stek bacon i biter og legg til side. Skrell jordskokk og del i grove biter. Kok jordskokk i hvitvin til de blir møre, ca 15 min, og mos jevn med en stavmikser e.l. Tilsett melk og fløte, gi suppen et oppkok, og smak til med salt og pepper. Tilsett ertene helt på slutten.
Skjær fennikel og sjalottløk i strimler, og surr i smør noen minutter. Stek fiskefiletene i smør noen minutter på hver side med timian, salt og pepper. Server suppen med fisken dandert over de stekte grønnsakene. En skikkelig god middag på en skikkelig vanlig dag!
tirsdag 5. oktober 2010
Ja vi elsker fårikål!
Enklere blir det ikke, og som de sier i fjernsynet, det kan jo ikke gå galt. Likevel er noen fårikålmåltid bedre enn andre, og for å skryte, min fårikål er kanongod. Hemmeligheten er enkel; fårikål må lages med kjærlighet, og nytes best i festlig lag!
Det er mange veier til Roma, og mange meninger i et demokrati, men jeg pleier å gjøre det sånn:
Som grunnlag bruker jeg det noe diffuse fårikålkjøttet av lam, og så supplerer jeg med lårskiver (ca en lårskive pr. person). Kjøtt, mel, kål, salt, hel pepper. Lag på lag, koke lenge (3-4 timer), alle kjenner prinsippet. I tillegg pleier jeg å slenge inn noen gulerøtter. Det passe veldig godt inn, uten at jeg skal påstå at gulerøtter er et must her. Det som derimot er viktig, er å begrense vannmengden. I en 18 liters kasserolle, med fårikål til 12 gjester pluss rester, brukte jeg 1 liter vann. Det høres lite ut, men bare prøv! Kål er stort sett bare vann, og det tar ikke lang tid før alt er dekket.
Fårikål skal serveres med gode poteter, og mandel eller kerrs pink anbefales. Øvrig tilbehør trengs strengt tatt ikke, men fra og med i fjor har jeg adoptert en snål tradisjon fra en kompis fra Spanne (Karmøy). Han serverer nemlig god gammeldags norsk løksaus til, typen basert på løk, eddik, meljevning og melk. Saus til fårikål høres unektelig rart ut, men løksaus er tradisjonelt tilbehør til kjøttsuppe. -Ikke akkurat mindre rart med saus til suppe. Uansett; løksaus er etter min mening prikken over i'en her, og gir fårikål en ekstra dimensjon.
Slik jeg vil ha min fårikål skal det være litt vanskelig å skille kål fra kjøtt, og søet skal være tjukt og nesten grumsete. Det skal verken høres eller se spesielt godt ut for folk som ikke vet hva god fårikål er. Men vi som er frelst vet at synet bedrar, og at bak fasaden lurer norsk tradisjonsmat i særklasse - med trykk på sær. Det heter ikke får med kål, det heter får i kål. Det skal ikke være vakkert, det skal være godt. Det er en grunn til at mange foretrekker restene dag 2.
Øl og dram hører med, men etter anbefaling fra en fransk ønolog som av en eller annen grunn er stuck i Norge prøvde vi musserende til. Ikke verst faktisk! Det ble unektelig litt rart med Brown Ale fra Nøgne Ø, Nansen akevitt, og "champagne" i skjønn forening, men alt er lov i festlig lag.
Dagens appell: Inviter til fest, skål i glassene, og nyt stolt norsk sesongmat før vinteren kommer og begraver oss alle i snø... Igjen!
Det er mange veier til Roma, og mange meninger i et demokrati, men jeg pleier å gjøre det sånn:
Som grunnlag bruker jeg det noe diffuse fårikålkjøttet av lam, og så supplerer jeg med lårskiver (ca en lårskive pr. person). Kjøtt, mel, kål, salt, hel pepper. Lag på lag, koke lenge (3-4 timer), alle kjenner prinsippet. I tillegg pleier jeg å slenge inn noen gulerøtter. Det passe veldig godt inn, uten at jeg skal påstå at gulerøtter er et must her. Det som derimot er viktig, er å begrense vannmengden. I en 18 liters kasserolle, med fårikål til 12 gjester pluss rester, brukte jeg 1 liter vann. Det høres lite ut, men bare prøv! Kål er stort sett bare vann, og det tar ikke lang tid før alt er dekket.
Fårikål skal serveres med gode poteter, og mandel eller kerrs pink anbefales. Øvrig tilbehør trengs strengt tatt ikke, men fra og med i fjor har jeg adoptert en snål tradisjon fra en kompis fra Spanne (Karmøy). Han serverer nemlig god gammeldags norsk løksaus til, typen basert på løk, eddik, meljevning og melk. Saus til fårikål høres unektelig rart ut, men løksaus er tradisjonelt tilbehør til kjøttsuppe. -Ikke akkurat mindre rart med saus til suppe. Uansett; løksaus er etter min mening prikken over i'en her, og gir fårikål en ekstra dimensjon.
Slik jeg vil ha min fårikål skal det være litt vanskelig å skille kål fra kjøtt, og søet skal være tjukt og nesten grumsete. Det skal verken høres eller se spesielt godt ut for folk som ikke vet hva god fårikål er. Men vi som er frelst vet at synet bedrar, og at bak fasaden lurer norsk tradisjonsmat i særklasse - med trykk på sær. Det heter ikke får med kål, det heter får i kål. Det skal ikke være vakkert, det skal være godt. Det er en grunn til at mange foretrekker restene dag 2.
Øl og dram hører med, men etter anbefaling fra en fransk ønolog som av en eller annen grunn er stuck i Norge prøvde vi musserende til. Ikke verst faktisk! Det ble unektelig litt rart med Brown Ale fra Nøgne Ø, Nansen akevitt, og "champagne" i skjønn forening, men alt er lov i festlig lag.
Dagens appell: Inviter til fest, skål i glassene, og nyt stolt norsk sesongmat før vinteren kommer og begraver oss alle i snø... Igjen!
lørdag 2. oktober 2010
Matstreif 2010
Årets matfestival er i full sving på rådhusplassen i Oslo, og vi kom hjem med mange kilo ekte mat. Et eldorado for matnerder, her er noe for enhver smak, rett og slett dritgøy. Tenk i tillegg på den dagen når norsk alkohollovgivning tillater norske mikroprodusenter å tilby sitt brygg, cider, og snaps på slike arrangementer! Da blir det gøy da!
Noen erfaringer som jeg skal huske til neste gang: 1) Vi burde ha kommet oss ut tidligere, det var 17.mai-tendenser i smaksbodene. 2) Uansett hva jeg tenker på forhånd, pengene sitter løst! 3) Jeg bor ikke ved rådhusplassen, og selv om grønnsakene sikkert er verdig en konge, er det slik at 4 kg poteter pluss pluss faktisk har en tendens til å veie 4 kg pluss pluss, og det kan være litt slitsomt å dra på resten av byturen. 4) Sist men ikke minst; selv om poenget er å smake på alt, kan det være greit å ikke avslutte med en tannstikker med rakfisk. Selv om rakfisk mot alle odds faktisk er ganske godt, ligger ikke dens forse i ettersmaken. (Med mot alle odds sikter jeg til at rakfisk tross alt er ørret som har gjennomgått en slags kontrollert forråtnelse.)
Noen erfaringer som jeg skal huske til neste gang: 1) Vi burde ha kommet oss ut tidligere, det var 17.mai-tendenser i smaksbodene. 2) Uansett hva jeg tenker på forhånd, pengene sitter løst! 3) Jeg bor ikke ved rådhusplassen, og selv om grønnsakene sikkert er verdig en konge, er det slik at 4 kg poteter pluss pluss faktisk har en tendens til å veie 4 kg pluss pluss, og det kan være litt slitsomt å dra på resten av byturen. 4) Sist men ikke minst; selv om poenget er å smake på alt, kan det være greit å ikke avslutte med en tannstikker med rakfisk. Selv om rakfisk mot alle odds faktisk er ganske godt, ligger ikke dens forse i ettersmaken. (Med mot alle odds sikter jeg til at rakfisk tross alt er ørret som har gjennomgått en slags kontrollert forråtnelse.)
fredag 1. oktober 2010
Kjøttboller - svin og appelsin
Kjøttbollene tar jeg ingen ære for. Oppskriften kommer fra mammas eksperimentelle kjøkken, og smaker kanon. Jeg brukte kjøttdeig av svin (fordi jeg hadde det i hus) der hun brukte kyllingkjøttdeig, men begge deler er noe svineri og forskjellen blir minimal.
Appelsin i kjøttbollene og sausen sikrer friskhet og smak, og servert med råstekte grønnsaker og ris er dette til og med supersunt. Ikke spesielt dyrt, ikke spesielt vanskelig å lage, en vinner!
Oppskrift til 2 (med nok til lunsj dagen derpå i tillegg)
Kjøttboller
400 g kjøttdeig av svin/kylling
1 ts (ny)malt spisskummen
1 ts nykvernet pepper
1 ts chilipulver (mindre for pyser)
1 ts garam masala (eller annen lignende krydderblanding)
1/2 ts malt ingefær
1 ts salt
1 dl appelsinjus
1 egg
1 ss potetmel
Grønnsaker
1/2 rød paprika
1/2 gul paprika
2 sjalottløk
1/2 brokkoli
Appelsinsaus
1 ss nøytral olje (til steking)
1 ss sesamolje
1 fedd hvitløk
2-3 ss fersk ingefær
1 ss soyasaus
1 ss thai østerssaus
1 ts sukker
1 dl appelsinjus
Serveres med god ris - min favoritt er basmati
Sånn kan det gjøres
Bland alle ingrediensene i kjøttbolledeigen, og la den stå kaldt 1 time eller så lenge du har tid. Bruk en teskje til å forme bollene, som gjerne blir trekantet og flate og alt annet enn bolleformet, og stek disse i olje i noen minutter på alle sider. Stek i flere omganger, og legg i en ildfast form. Etterstek i ovnen 10-15 min på 150 grader mens du koker ris og gjør klar resten.
Sausen består av finhakket hvitløk og ingefær som surres i olje og sukker, og deretter kokes i sesamolje, soyasaus, østerssaus og appelsinjus. La det koke inn i ca 10 min til du har en seig, smakfull sirup.
Grønnsakene deles i grove biter, og stekes i panna noen minutter rett før servering.
Da skal det være klar til servering!
Appelsin i kjøttbollene og sausen sikrer friskhet og smak, og servert med råstekte grønnsaker og ris er dette til og med supersunt. Ikke spesielt dyrt, ikke spesielt vanskelig å lage, en vinner!
Oppskrift til 2 (med nok til lunsj dagen derpå i tillegg)
Kjøttboller
400 g kjøttdeig av svin/kylling
1 ts (ny)malt spisskummen
1 ts nykvernet pepper
1 ts chilipulver (mindre for pyser)
1 ts garam masala (eller annen lignende krydderblanding)
1/2 ts malt ingefær
1 ts salt
1 dl appelsinjus
1 egg
1 ss potetmel
Grønnsaker
1/2 rød paprika
1/2 gul paprika
2 sjalottløk
1/2 brokkoli
Appelsinsaus
1 ss nøytral olje (til steking)
1 ss sesamolje
1 fedd hvitløk
2-3 ss fersk ingefær
1 ss soyasaus
1 ss thai østerssaus
1 ts sukker
1 dl appelsinjus
Serveres med god ris - min favoritt er basmati
Sånn kan det gjøres
Bland alle ingrediensene i kjøttbolledeigen, og la den stå kaldt 1 time eller så lenge du har tid. Bruk en teskje til å forme bollene, som gjerne blir trekantet og flate og alt annet enn bolleformet, og stek disse i olje i noen minutter på alle sider. Stek i flere omganger, og legg i en ildfast form. Etterstek i ovnen 10-15 min på 150 grader mens du koker ris og gjør klar resten.
Sausen består av finhakket hvitløk og ingefær som surres i olje og sukker, og deretter kokes i sesamolje, soyasaus, østerssaus og appelsinjus. La det koke inn i ca 10 min til du har en seig, smakfull sirup.
Grønnsakene deles i grove biter, og stekes i panna noen minutter rett før servering.
Da skal det være klar til servering!
mandag 27. september 2010
Skarv - Er det godt!?
Skarv er verken fugl eller fisk, eller skarv er både fugl og fisk. Mørk biffaktig farge og konsistens, men med et snev av omega 3 der et eller annet sted. Merkelig. Er det egentlig godt!?
Vi var på Finnskogen i helgen, og skarv sto på menyen. Nå er det ikke skarv på Finnskogen, den var tatt med fra en annen jakttur i forkant, hvor tre skarver brått endte sine dager. Den ble tilberedt på Finnskogen, og noen stykker var bedre enn andre, hvor de minste filetene var best. Ingen ubetinget suksess, og noen fileter og lår forble ustekt. En annen pussig ting var at de perfekt rosa stykkene hadde den absolutt kraftigste fiskesmaken. Skarv trenger kanskje litt juling i steikepanna?
Vel hjemme igjen følte jeg for å prøve igjen. Det finnes nemlig folk som er meget begeistret for skarv, og sånt fascinerer meg. Jeg har ofte behov for å forstå hva the fuzz is all about når det kommer til mat.
Denne gangen tok jeg i bruk et gammelt triks, og la kjøttet i eddikvann en liten time før tilberedning. Deretter skar jeg filet og lår i rause strimler, og tilberedte det etter de samme prinsippene som den gamle barndomsklassikeren "lever i fløtesaus". Skarv, løk og fløte med poteter, gulerøtter, rosenkål og rørte tyttebær. Jeg lot kjøttet koke litt i sausen, noe jeg aldri ville funnet på med annet vilt, og jammen ble det ganske godt. Bitene fra låret var faktisk best; møre og fine, og helt uten transmak.
Om eddiken gjorde underverker er jeg i tvil om. Men at fløten tilfører sårt tiltrengt mykhet og mildhet er det ingen tvil om. Ikke så rart egentlig, alt blir jo bedre med litt fløte!
Så til jaktturen... Storfugljakt på Finnskogen ble ganske så bra takket være andre enn meg, og en gang i jula skal det stelles i stand et herremåltid fra de mektige skogene i øst.
I disse skogene bor mye rart
To røy og en tiur ble med hjem, og mange flere kunne det blitt. Men de er raske, smarte (så smarte som høns kan bli da), og noen av oss kan jo ikke skyte når sjansen først byr seg.
To flotte storfugler
Vi var på Finnskogen i helgen, og skarv sto på menyen. Nå er det ikke skarv på Finnskogen, den var tatt med fra en annen jakttur i forkant, hvor tre skarver brått endte sine dager. Den ble tilberedt på Finnskogen, og noen stykker var bedre enn andre, hvor de minste filetene var best. Ingen ubetinget suksess, og noen fileter og lår forble ustekt. En annen pussig ting var at de perfekt rosa stykkene hadde den absolutt kraftigste fiskesmaken. Skarv trenger kanskje litt juling i steikepanna?
Vel hjemme igjen følte jeg for å prøve igjen. Det finnes nemlig folk som er meget begeistret for skarv, og sånt fascinerer meg. Jeg har ofte behov for å forstå hva the fuzz is all about når det kommer til mat.
Denne gangen tok jeg i bruk et gammelt triks, og la kjøttet i eddikvann en liten time før tilberedning. Deretter skar jeg filet og lår i rause strimler, og tilberedte det etter de samme prinsippene som den gamle barndomsklassikeren "lever i fløtesaus". Skarv, løk og fløte med poteter, gulerøtter, rosenkål og rørte tyttebær. Jeg lot kjøttet koke litt i sausen, noe jeg aldri ville funnet på med annet vilt, og jammen ble det ganske godt. Bitene fra låret var faktisk best; møre og fine, og helt uten transmak.
Om eddiken gjorde underverker er jeg i tvil om. Men at fløten tilfører sårt tiltrengt mykhet og mildhet er det ingen tvil om. Ikke så rart egentlig, alt blir jo bedre med litt fløte!
Så til jaktturen... Storfugljakt på Finnskogen ble ganske så bra takket være andre enn meg, og en gang i jula skal det stelles i stand et herremåltid fra de mektige skogene i øst.
I disse skogene bor mye rartTo røy og en tiur ble med hjem, og mange flere kunne det blitt. Men de er raske, smarte (så smarte som høns kan bli da), og noen av oss kan jo ikke skyte når sjansen først byr seg.
To flotte storfuglertirsdag 21. september 2010
Pizza til hverdags og fest
Når alt kommer til alt, pizza er en uslåelig vinner. Hvem liker vel ikke pizza!? Selv de som definerer hva som er middag ut i fra om det serveres poteter til kan forbarme seg over en vellaget pizza en gang i blandt.
Hjemmelaget pizza kan lages på mange måter, og det blir alltid godt. Selv pizzaen fra heimkunnskapen er god; siste time før ferien ble brun saus, rundstykker og fiskegrateng byttet ut med pizza. Den besto av tjukk bunn, Norvegia, tomatpuré, oreganokrydder, en halv løk og en halv kjøttdeigsnabb (kjøttdeig kom ikke delikat kvernet den gangen, kun som snabb). Resten av skolen, de som ikke hadde heimkunnskap den dagen, kretset misunnelig utenfor skolekjøkkenet mens vi hev inn på våre mesterverk.
I dag foretrekker jeg vanligvis tynn bunn, lite men kraftig tomatsaus, og få men gode ingredienser, herunder smakfull ost. Men det er ikke forbudt å gå tilbake til røttene and beyond. Av og til er det fristende med klassisk norsk, raus, hjemmelaget pizza, med tjukk bunn og masse ost. I tillegg kan en slenge på tomatvennlige rester fra kjøleskapet. I så fall blir resultatet en skikkelig hverdagspizza basert på rester, og sånt sett ganske korrekt rent antropologisk.
Jeg hadde noen cherrytomater som sang på siste verset, og av disse lagde jeg en hurtigvariant av denne tomatsausen. I tillegg hadde jeg noen skinkerester, osterester, paprika, løk og en halv aubergine som helt tydelig lengtet tilbake til sommeren. Basilikumen på terrassen, den som ikke var blitt forvandlet til grumsete basilikumolje, var i ferd med å krympe inn til en ynkelig utgave av seg selv; aktiv dødshjelp var nødvendig. Og oliven da; vi har alltid oliven i kjøleskapet. Greske, svarte oliven, vakumpakket i olje, perfekt for pizza og andre varme middager.
Det eneste man trenger for å lage en god, hjemmelaget pizza er en decent bunn. Jeg er ikke best i landet på dette; En kamerat i Bergen kunne nok vunnet konkurranser for sine pizzabunner. I tillegg har jeg hørt gjennom ei venninne at ei dame i Kirkenes lager pizza i verdenstoppen. Min blir alltid ganske bra om ikke sensasjonell. Den består av mel, salt, gjær og vann. Er det ikke utrolig!? Et slag er slått for hjemmelaget pizza!
Og bare så det er sagt; jeg mottar verken tepper, sølvtøy eller bankinnskudd fra opplysningskontoret for hjemmelaget pizza.
Hjemmelaget pizza kan lages på mange måter, og det blir alltid godt. Selv pizzaen fra heimkunnskapen er god; siste time før ferien ble brun saus, rundstykker og fiskegrateng byttet ut med pizza. Den besto av tjukk bunn, Norvegia, tomatpuré, oreganokrydder, en halv løk og en halv kjøttdeigsnabb (kjøttdeig kom ikke delikat kvernet den gangen, kun som snabb). Resten av skolen, de som ikke hadde heimkunnskap den dagen, kretset misunnelig utenfor skolekjøkkenet mens vi hev inn på våre mesterverk.
I dag foretrekker jeg vanligvis tynn bunn, lite men kraftig tomatsaus, og få men gode ingredienser, herunder smakfull ost. Men det er ikke forbudt å gå tilbake til røttene and beyond. Av og til er det fristende med klassisk norsk, raus, hjemmelaget pizza, med tjukk bunn og masse ost. I tillegg kan en slenge på tomatvennlige rester fra kjøleskapet. I så fall blir resultatet en skikkelig hverdagspizza basert på rester, og sånt sett ganske korrekt rent antropologisk.
Jeg hadde noen cherrytomater som sang på siste verset, og av disse lagde jeg en hurtigvariant av denne tomatsausen. I tillegg hadde jeg noen skinkerester, osterester, paprika, løk og en halv aubergine som helt tydelig lengtet tilbake til sommeren. Basilikumen på terrassen, den som ikke var blitt forvandlet til grumsete basilikumolje, var i ferd med å krympe inn til en ynkelig utgave av seg selv; aktiv dødshjelp var nødvendig. Og oliven da; vi har alltid oliven i kjøleskapet. Greske, svarte oliven, vakumpakket i olje, perfekt for pizza og andre varme middager.
Det eneste man trenger for å lage en god, hjemmelaget pizza er en decent bunn. Jeg er ikke best i landet på dette; En kamerat i Bergen kunne nok vunnet konkurranser for sine pizzabunner. I tillegg har jeg hørt gjennom ei venninne at ei dame i Kirkenes lager pizza i verdenstoppen. Min blir alltid ganske bra om ikke sensasjonell. Den består av mel, salt, gjær og vann. Er det ikke utrolig!? Et slag er slått for hjemmelaget pizza!
Og bare så det er sagt; jeg mottar verken tepper, sølvtøy eller bankinnskudd fra opplysningskontoret for hjemmelaget pizza.
lørdag 18. september 2010
Skogssoppsuppe og plommeterte - Smaken av høst!
Med to gode venner på besøk som snart blir tre var det duket for et skikkelig høstmåltid. Jada, sopp og tyttebær er nok en gang inne i bildet. Og Werner baker igjen! To bakverk faktisk, med god assistanse fra Marianne. For det er noe i det der, at gutter har vanskelig for å gjøre flere ting samtidig...
Suppen ble kraftig og god, og noen nybakte rundstykker fikk mye skryt. Oppskrift på rundstykker finner du her.
Oppskrift på plommeterte er hentet fra kokke-Lise i NRK. Jeg er langt tryggere på mørbrad en mørdeig, men det gikk egentlig ganske bra! Frisk og god høstterte!
Oppskrift på soppsuppe til 4-5
ca 1 kg sopp (f.eks. kantarell/piggsopp/fåresopp/rød skrubb etc)
1 nett små sjalottløk
4-5 gulerøtter
2 never bladpersille
1 bitteliten klype safran
1 neve tyttebær
200 g bacon
smør
0,5-1 liter kraft (lam/kylling)
2 dl tørr hvitvin
1 pk fløte
0,5 liter melk
salt
pepper
Sånn kan det gjøres
Del det meste av soppen i små biter, men spar de mest perfekte bitene, ca 1/4. Fres de minst perfekte soppbitene (3/4) i panna sammen med 1 neve bladpersille, litt salt og pepper og bittelitt safran. - Resten av persillen finhakkes og has i først helt på slutten. La soppen frese 10 min, og ha i kraft. Bruk en stavmikser eller foodprosessor og kjør soppen til en jevn puré. Spe med hvitvin, melk og fløte til du får en tjukk suppe med en kremaktig konsistens. Skrell sjalottløk og kutt gulerøtter i skiver, og la dette småkoke i suppa i 15-20 min. Rør av og til så det ikke svir seg i bunn. Smelt inn en god klatt med smør. Ha i tyttebær og resten av persillen, og smak til med salt og pepper.
Stek bacon i terninger og de perfekte små soppene. Dryss stekt bacon og sopp over suppa ved servering, og pynt gjerne med litt ekstra persille og tyttebær. Server med nybakte rundstykker og ekte smør!
Vin til soppsuppe. Jeg vil anbefale en raus, feit chardonnay. Gjerne en burgunder til 5oo spenn, men for oss som ikke alltid kan få alt vi vil, kan en mindre fancy vin gjøre jobben. Jeg vil gå så langt som å si at en overdådig eiket chardonnay fra den nye verden vil kunne passe fint til den kraftig, kremede suppen. Selv gikk vi for noe mindre perverst, en enkel, fatlagret AOC Bourgogne. Helt grei!
Oppskrift på plommeterte - I sin helhet stjålet fra NRKs kokke-Lise
Mørdeig
120 g smør, romtemperert
90 g melis
30 g malte
mandler
1 egg
235 g mel
Mandel og sitronfyll
100 g smør
100 g sukker
2 egg
75 g malte mandler
25 g mel
revet skall og saft fra 2 sitroner
ca. 15 plommer
Smør og sukker til steking
Begynn med mørdeigen. Bland smør, mandler, egg og 1/3 av melet raskt sammen til en jevn deig. Bland hurtig inn resten av melet. Det er viktig at deigen blir eltet minst mulig. Pakk den godt inn i plastfolie og la deigen ligge kjølig minst 1 time. Trykk deigen jevnt ut i terteformen (24 - 26 cm) og forstek ca. 12 min. ved 160 grader.
Kok sitronsaften inn til det halve. Pisk smør og sukker sammen. Rør mandlene og melet inn i smørblandingen vekselsvis med eggene. Tilsett sitronskall og saft. Fyll mandelfyllet i terteskallet.
Del plommene og fjern steinene. Stek dem med kjøttsiden ned i smør og dryss over litt sukker. Legg dem over i fyllet med kjøttsiden opp. Stek terten ved 170 grader i ca. 30 min.
Terten serveres lun eller kald med et lett melisdryss. Tips: Ta vare på sausen som blir i pannen etter at du har stekt plommene. Pisk creme fraiche eller mascarponeost med litt melis og vaniljesukker eller frøene fra 1/2 vaniljestang.
Suppen ble kraftig og god, og noen nybakte rundstykker fikk mye skryt. Oppskrift på rundstykker finner du her.
Oppskrift på plommeterte er hentet fra kokke-Lise i NRK. Jeg er langt tryggere på mørbrad en mørdeig, men det gikk egentlig ganske bra! Frisk og god høstterte!
Oppskrift på soppsuppe til 4-5
ca 1 kg sopp (f.eks. kantarell/piggsopp/fåresopp/rød skrubb etc)
1 nett små sjalottløk
4-5 gulerøtter
2 never bladpersille
1 bitteliten klype safran
1 neve tyttebær
200 g bacon
smør
0,5-1 liter kraft (lam/kylling)
2 dl tørr hvitvin
1 pk fløte
0,5 liter melk
salt
pepper
Sånn kan det gjøres
Del det meste av soppen i små biter, men spar de mest perfekte bitene, ca 1/4. Fres de minst perfekte soppbitene (3/4) i panna sammen med 1 neve bladpersille, litt salt og pepper og bittelitt safran. - Resten av persillen finhakkes og has i først helt på slutten. La soppen frese 10 min, og ha i kraft. Bruk en stavmikser eller foodprosessor og kjør soppen til en jevn puré. Spe med hvitvin, melk og fløte til du får en tjukk suppe med en kremaktig konsistens. Skrell sjalottløk og kutt gulerøtter i skiver, og la dette småkoke i suppa i 15-20 min. Rør av og til så det ikke svir seg i bunn. Smelt inn en god klatt med smør. Ha i tyttebær og resten av persillen, og smak til med salt og pepper.
Stek bacon i terninger og de perfekte små soppene. Dryss stekt bacon og sopp over suppa ved servering, og pynt gjerne med litt ekstra persille og tyttebær. Server med nybakte rundstykker og ekte smør!
Vin til soppsuppe. Jeg vil anbefale en raus, feit chardonnay. Gjerne en burgunder til 5oo spenn, men for oss som ikke alltid kan få alt vi vil, kan en mindre fancy vin gjøre jobben. Jeg vil gå så langt som å si at en overdådig eiket chardonnay fra den nye verden vil kunne passe fint til den kraftig, kremede suppen. Selv gikk vi for noe mindre perverst, en enkel, fatlagret AOC Bourgogne. Helt grei!
Oppskrift på plommeterte - I sin helhet stjålet fra NRKs kokke-Lise
Mørdeig
120 g smør, romtemperert
90 g melis
30 g malte
mandler
1 egg
235 g mel
Mandel og sitronfyll
100 g smør
100 g sukker
2 egg
75 g malte mandler
25 g mel
revet skall og saft fra 2 sitroner
ca. 15 plommer
Smør og sukker til steking
Begynn med mørdeigen. Bland smør, mandler, egg og 1/3 av melet raskt sammen til en jevn deig. Bland hurtig inn resten av melet. Det er viktig at deigen blir eltet minst mulig. Pakk den godt inn i plastfolie og la deigen ligge kjølig minst 1 time. Trykk deigen jevnt ut i terteformen (24 - 26 cm) og forstek ca. 12 min. ved 160 grader.
Kok sitronsaften inn til det halve. Pisk smør og sukker sammen. Rør mandlene og melet inn i smørblandingen vekselsvis med eggene. Tilsett sitronskall og saft. Fyll mandelfyllet i terteskallet.
Del plommene og fjern steinene. Stek dem med kjøttsiden ned i smør og dryss over litt sukker. Legg dem over i fyllet med kjøttsiden opp. Stek terten ved 170 grader i ca. 30 min.
Terten serveres lun eller kald med et lett melisdryss. Tips: Ta vare på sausen som blir i pannen etter at du har stekt plommene. Pisk creme fraiche eller mascarponeost med litt melis og vaniljesukker eller frøene fra 1/2 vaniljestang.
torsdag 16. september 2010
Salma, traktkantarell og sitronpasta
Historien gjentar seg, det går fortsatt i sopp og tyttebær. Men hval og vilt er byttet ut med oppdrettslaks, det er da noe. - Salma, så bra som oppdrett blir, og det vi må ta til takke med vi som ikke får den slags fisk til å bite (lenger)!
mandag 13. september 2010
Reinsdyr med portvinsstuing
Jeg ser det jeg og. Vi har gått inn i et mønster. Vilt, sopp og tyttebær. Jeg-er-en-robot, gi-meg-vilt-sopp-tyttebær. Men hva skal en gjøre når Strøm-Larsen skriver på tavla at de har fått inn reinsdyr, og jeg blir forsikret om at jeg slipper å kjøpe et helt dyr!? Et par reinsdyrbiffer takk!
Flatbiff er en del av låret. I storfesammenheng rangeres ikke flatbiffen spesielt høyt. For hjortedyr, herunder reinsdyr, er flatbiffen derimot helt perfekt. Om kjøtt blir mørere enn dette er det i så fall helt unødvendig.
Oppskrift til to
2 stk rause flatbiffstykker av reinsdyr
300 g skogssopp (f.eks. svart trompetsopp og steinsopp)
300 g rosenkål
smør
salt
pepper
Portvinsstuing
1 persillerot
2 sjalottløk
1 dl portvin
1 dl fløte
salt
pepper
Potetmos
400 g melne poteter (gjerne mandel)
1 god klatt med smør
1 skvett fløte
salt
pepper
Sånn kan det gjøres
Potetmos er enkelt. Kok poteter i usaltet vann. Ikke bruk mer vann enn du trenger. Kna de ferdigkokte potetene, ha i smør, kna videre, ha i fløte, smak til med salt og pepper og evt mer smør.
Det eneste som er litt vrient med en skikkelig viltmiddag er timingen; potetmos kan med fordel gjøres ferdig før de hektiske sluttminuttene, for den holder fint varmen 5-10 min. Rosenkålene er det verre med, og det er ikke noe særlig når disse mister sin spenst. - Det er en grunn til at rosenkål kun omtales som råtenkål i enkelte familier... Koketid for rosenkål varierer noe avhengig av størrelse, men ved å gi kålene et oppkok, for deretter å trekke i 5-10 min er det lettere å ha kontrollen. Evt kan de smørdampes.
Skjær persillerot og sjalottløk i små terninger. Stek reinsdyrstykkene i en blanding av olje og smør på middels til høy varme i ca 3 min på hver side, eller til det begynne å piple ut blod og kjøttsaft. Legg til side, hviletid er viktig. Fres persillerot og sjalottløk på middels varme et par minutter i kraften fra kjøttet, og ha i portvinen. Når den har kokt inn, noe som går ganske raskt, has fløten i. Igjen vil dette koke inn på et par minutter. Smak til med salt og pepper, og stuingen er ferdig.
Soppen bør stekes i en panne ved siden av. Først i tørr panne, til soppvannet siver ut og fordufter igjen, deretter i olje og/eller smør. Forsiktig krydring med salt og pepper er alt som skal til.
Server reinsdyrbiffene med potetmos, rosenkål, portvinsstuing, skogssopp og rørte tyttebær. Og din aller beste rødvin selvfølgelig!
Vinvalget falt denne gang på en grom korsikaner; Oriu, en Porto-Vecchio fra produsenten Torraccia. Et bevis på at det også lages komplekse, dype og strukturerte rødviner på Korsika. Vinen er derimot kun tilgjengelig på ferie.
Ellers finner jeg som tidligere nevnt ofte mine viltviner i det sørlige Rhône (CnP/Gigondas/Vacqueyras), eller gjerne i Toscana (Brunnello/Vino Nobile/Chianti Classico Riserva). Det er ikke noe gale med Burgund, Bordeaux, Nord-Rhône eller Piemonte heller, men de virkelig gode vinene fra disse områdene koster virkelig mye penger!
Flatbiff er en del av låret. I storfesammenheng rangeres ikke flatbiffen spesielt høyt. For hjortedyr, herunder reinsdyr, er flatbiffen derimot helt perfekt. Om kjøtt blir mørere enn dette er det i så fall helt unødvendig.
Oppskrift til to
2 stk rause flatbiffstykker av reinsdyr
300 g skogssopp (f.eks. svart trompetsopp og steinsopp)
300 g rosenkål
smør
salt
pepper
Portvinsstuing
1 persillerot
2 sjalottløk
1 dl portvin
1 dl fløte
salt
pepper
Potetmos
400 g melne poteter (gjerne mandel)
1 god klatt med smør
1 skvett fløte
salt
pepper
Sånn kan det gjøres
Potetmos er enkelt. Kok poteter i usaltet vann. Ikke bruk mer vann enn du trenger. Kna de ferdigkokte potetene, ha i smør, kna videre, ha i fløte, smak til med salt og pepper og evt mer smør.
Det eneste som er litt vrient med en skikkelig viltmiddag er timingen; potetmos kan med fordel gjøres ferdig før de hektiske sluttminuttene, for den holder fint varmen 5-10 min. Rosenkålene er det verre med, og det er ikke noe særlig når disse mister sin spenst. - Det er en grunn til at rosenkål kun omtales som råtenkål i enkelte familier... Koketid for rosenkål varierer noe avhengig av størrelse, men ved å gi kålene et oppkok, for deretter å trekke i 5-10 min er det lettere å ha kontrollen. Evt kan de smørdampes.
Skjær persillerot og sjalottløk i små terninger. Stek reinsdyrstykkene i en blanding av olje og smør på middels til høy varme i ca 3 min på hver side, eller til det begynne å piple ut blod og kjøttsaft. Legg til side, hviletid er viktig. Fres persillerot og sjalottløk på middels varme et par minutter i kraften fra kjøttet, og ha i portvinen. Når den har kokt inn, noe som går ganske raskt, has fløten i. Igjen vil dette koke inn på et par minutter. Smak til med salt og pepper, og stuingen er ferdig.
Soppen bør stekes i en panne ved siden av. Først i tørr panne, til soppvannet siver ut og fordufter igjen, deretter i olje og/eller smør. Forsiktig krydring med salt og pepper er alt som skal til.
Server reinsdyrbiffene med potetmos, rosenkål, portvinsstuing, skogssopp og rørte tyttebær. Og din aller beste rødvin selvfølgelig!
Vinvalget falt denne gang på en grom korsikaner; Oriu, en Porto-Vecchio fra produsenten Torraccia. Et bevis på at det også lages komplekse, dype og strukturerte rødviner på Korsika. Vinen er derimot kun tilgjengelig på ferie.
Ellers finner jeg som tidligere nevnt ofte mine viltviner i det sørlige Rhône (CnP/Gigondas/Vacqueyras), eller gjerne i Toscana (Brunnello/Vino Nobile/Chianti Classico Riserva). Det er ikke noe gale med Burgund, Bordeaux, Nord-Rhône eller Piemonte heller, men de virkelig gode vinene fra disse områdene koster virkelig mye penger!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
