Siste stopp; Mosel

Trittenheim

Bryllupsreisen ble avsluttet med en helg i Moseldalen på vei hjem til Norge, nærmere bestemt i en liten landsby som heter Trittenheim, ikke langt fra Trier. Få andre steder i verden er mer fokusert rundt vinproduksjon enn dette området. Absolutt alt handler om vin, deilig!

Bratt og dramatisk

Vi hadde booket rom på hotellet Galerie Riesling på forhånd, basert utelukkende på nærhet til Moselvin i følge Viamichelin. Oppsummert; veldig god standard, valuta for pengene og ekstremt god service.

Hotellet leier lokaler og navn av vinprodusenten Clüsserath-Eifel. Nåværende weingut Gerhard Eifel markedsfører nemlig husets viner under navnet Galerie Riesling. Jeg kjente ikke til produsenten fra før, men for et herlig bekjentskap det ble!

Weingut Gerhard Eifel

Alle hans viner holdt et høyt nivå, men særlig hans tørre viner laget på gamle vinstokker er verdt å skrive hjem om (so to speak). Gamle planter gir naturlig lavere avskastning, dvs færre druer pr. plante, men til gjelgjeld mer konsentrasjon og smak i hver drue.

Cuvée Eminenz - Tørr riesling på gamle vinstokker (her i en relativt svak årgang)

Han laget til og med en cuvée på over 100 år gamle vinstokker, vanvittig dyp og kompleks, men likevel elegant og frisk.

Vin på over 100 år gamle rieslingplanter

Sammen med fire eldre syklende engelske turister fikk vi en privat vinsmaking på terrassen hjemme hos vinmakeren. Det var gøy! Vi smakte 8-9 forskjellige viner/årganger, og Gerhard Eifel forklarte engasjert og inspirert om hver enkelt vin, om familietradisjoner, om vingårdens filosofi, om vinpromotering i Norge og frustrasjon over norske avgiftsregler, og om samarbeid med andre Moselprodusenter som f.eks. Markus Molitor. Kveldens høydepunkt var nok da han dro frem en svært sjelden, svært ekslusiv og ekstremt kostbar Tokaji-aktig Beerensauslese, en smaksbombe (i positiv forstand) av en vin, Hans viner er dessverre ikke å få tak i på polet, så for alle som passerer Mellom-Europa i bil; omvei innom Trittenheim anbefales!