Som det skulle bli, som det måtte bli, slik ble det; magisk! Fullstendig subjektivt vil jeg si det var en helt fantastisk dag, et utrolig måltid, deilig vin, og en fest verden aldri har sett maken til. Dette er derimot ingen bryllupsblogg, men en mat- og vinblogg. Fokus blir derfor deretter.
Kokken ankom Sausset-les-Pins på torsdags morgen. Kokken, som slett ikke er en kokk, men en profesjonell trombonist ansatt bl.a. ved operaen i Paris, derav kallenavnet "Tone", satte straks i gang. Han begynte med å ommøblere hele huset, annekset, terrassen, det innleide 40m2 partyteltet, ja, i grunnen alt. Resten av hans team på tre ankom i løpet av torsdagen og fredagen. Kofferter med medbrakt utstyr ble gjort klar, og kniver ble slipt. Kokken "Tone" ga sine ordre, og fire personer var i sving fra kl 0800 til 0200. Få pauser og mye terping, dette skulle bli en stor dag for kjøkkenet også.
All tørrmat var kjøpt inn på forhånd, og hjemmerøykt Sotralaks tatt med fra Norge. Osten ble levert på døren på torsdagen, forhåndsbestilte grønnsaker og kjøtt ble hentet hos grønnsakshandler og slakter på fredagen. Disse ærendene var det vi som gjorde, kokken forlot bare kjøkkenet for å hente øl i kjelleren eller for sin daglige dukkert i sjøen nedenfor huset.
Kjøkkenet skulle levere fire retter i tillegg til en oppfrisker. Bryllupskaken var desserten, og den ble levert av et lokalt patisserie klokken 20 på selve bryllupsdagen.
Menyen slik den sto på bordene
Kremet aspargessuppe
Gambas med lakse- og mascarponepannekaker og laksekrem
Trou méridional; avkjølt hjemmelaget limoncello med provencalske urter
Kalvemedaljong på grønnsaker, røyk, og krydder
Fersk chèvre med aprikoser og muscat
Kake basert på fersk frukt i sesong Før middagen var det selvfølgelig apéritif. Gisèle, vår franske vert, hadde bakt olivenkaker, tomatkaker og squashkaker hele uken for å sørge for at gjestene ikke pøste vin på tomme mager. I tillegg ble det satt ut frukt, og kokken "Tone" lagde diverse fingermat av "rester", dvs biter av laks o.l. som ikke var pene nok til å bli en del av middagen. Når det gjelder vin til apéritifen falt valget på en brut de rosé fra Chateau Virant.
Middagen ble servert i et innleid telt, pyntet og dekorert av Diane, datter i huset. Axel og Christian, resten av huset, bidro også sterkt til at uken og kvelden ble som den ble.
Til de to forrettene valgte vi en hvit 2009 Coteaux d'Aix-en-Provence fra Chateau Beaupré. Frisk, typisk sørfransk med fin, krisp fruktighet og florale undertoner.
Hovedretten ble servert med en 2003 Vacqeyras fra Chateau des Roques. Vinen ble reservert i fjor sommer, og ble hentet på vingården noen dager før bryllupet. Etter å ha smakt mer enn et par håndfuller viner fra Chateauneuf-du-Pape, Vacqeyras og Gigondas de siste årene er jeg overbevist om at Roques må være et av de absolutt beste kjøpene i det sørlige Rhône i forhold til kvalitet og pris. Urter, bjørnebær, solbær, plommer, kjøtt, jord og gress. Lang og konsentrert, men myk. Den har fått noen måneder på fat, men gamle brukte fat, med avslipte trearomaer. Den vil nok ikke
jump from the glass and punch you in the face slik Parker vil ha sine Rhône viner. Men den er behagelig og jordnær. I tillegg er folkene på gården usedvanlig hyggelige!
Til osten gikk vi for en 2009 Muscat fra Domaine de la Pigeade i Beaume de Venice. Selvfølgelig fruktig, men også med en fin avdempet sødme. Deilig vin.
I Frankrike drikker man ikke kaffe og konjakk til desserten eller kaken. I Frankrike drikker man Champagne. Et lite avvik fra konseptet om lokal forankring i mat og vin (joda, jeg vet at heller ikke Sotra ligger i Provence), men
when in France, drink Champagne... Vår franske families faste Champagne er en Brut fra Guy Charbaut. Så da ble det den. Den må ha falt i smak, for det var ikke en dråpe igjen av de 18 flaskene (35 personer til bords) dagen derpå.
Måltidet vil jeg oppsummere som helt vanvittig, og kokken "Tone" holder et imponerende høyt nivå, med avanserte teknikker og utstyr, og innslag av molekylær gastronomi som jeg er langt fra å forstå noe av.
Den rene smaken av asparges i den første forretten. De smakfulle og imponerende tynne laksepannekakene i forrett nummer to, kombinert med middelhavets store stolte reker, gambas. Hovedretten var en smaksbombe. Forankret i tradisjonelle ingredienser av høy kvalitet som kalvefilet og vellagret compté, men parfumert med røyk tilsatt provencalske urter og cigar, og penslet med en asiatisk inspirert blanding av soyasaus, ingefær m.m. En vineddik som han drev å kokte inn i flere dager var også sentral i det endelige smaksbildet. Osteretten var sjeldent god, noe jeg kan bekrefte etter å ha spist den igjen to dager etter med noe mer ledig plass i magen. Porsjonen i bryllupsmiddagen ble derimot for stor til at vi klarte å nyte den fullt ut etter den utrolige kalven. Mine beskrivelser ytre ikke prestasjonen til kokken full rettferdighet; hver rett var spekket med detaljer og finesser som vanskelig lar seg beskrive.
Kaken var basert på ferske aprikoser, fersken, bringebær og jordbær, og ble levert av et patisserie med et sagnomsust rykte. Velfortjent må vi vel kunne si, helt enkelt den beste bryllupskaken jeg noen gang har smakt.
I tillegg til å være en kunstner av yrke og en kunstner på kjøkkenet, vil jeg med admirasjon og vennlighet i stemmen si at kokken "Tone" er fullstendig gal; et fyrverkeri av en mann, musiker, underholder og festløve. Men det er en annen historie...
Uforglemmelig for oss ville det kanskje blitt uansett utfall, men jeg håper og tror at gjestene også har gastronomiske og kulinariske minner for livet fra vårt provencalske bryllup.
(Bilder tatt av Trond Viggo Beiermann)
PDF
