fredag 30. april 2010

Lammecarré med ratatouille - Perfekt fredagsmat!

Ahhh lam! Joda, de er noen søte, små og uskyldige skapninger. Men det får bare være, de smaker rett og slett for godt; lår, koteletter, ribbe, filet, carré..... Nam!


Lammecarré seiler opp som min nye favoritt. Minimal forberedelse er påkrevd, bare få kjøttet i ovnen. Perfekt fredagsmat, når en har lyst på noe skikkelig godt til en skikkelig god vin, uten å bruke hele kvelden på kjøkkenet.


Ratatouille er sunt og godt, og trenger etterhvert ingen nærmere introduksjon.


Oppskrift til fire
8-900 g lammecarré
1 neve salvie e.l.
salt
pepper
olje

Ratatouille
1 paprika
1 squash
1 aubergine
2 tomater
2-3 sjalottløk
2-3 fedd hvitløk
1 liten chili
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
Sørg for at slakteren eller de i kjøttdisken sager carréen til for deg, sånn at du lett kan dele den i serveringsstykker når den er ferdig stekt. Gni stykket godt inn med salt, pepper og urter. Stikk et steketermometer inn fra siden, og sleng i ovnen på ca 120-150 grader avhengig av når du vil ha middag. Beregn 30-50 min.


Ratatouille kan lages på mange måter, men i bunn og grunn er det bare å steike provencalske grønnsaker i terninger eller skiver, og la det hele småkoke en time og to. Akkurat aubergine og squash kan derimot ha godt av litt ekstra oppmerksom. Stek gjerne aubergine- og squashskivene i omganger, og ha dem i mot slutten. Smak til med salt og pepper.

Server med en god rødvin, gjerne en regional vin fra Provence eller Languedoc. Vårt valg, Prioundo, var nydelig match!

torsdag 29. april 2010

Prioundo - En kanonvin!

Det er ikke lett å ha oversikten over de etterhvert svært så mange franske vinappellasjonene. Det dukker opp nye nærmest hvert år, og det tørkes støv av gamle. AOC Corbière var inntil nylig en appellasjon som jeg ikke har vært spesielt bevisst på. Nå er ikke min bevissthet noen indikasjon på all verdens, og Corbière er slett ingen ny appellasjon, men likevel, Corbière... hva er nå det?

Appellation d'origine contrôllée (AOC) kan kort forklares som det franske systemet for å knytte geografiske og enkelte kvalitative egenskaper til en type vin, ost, e.l. Det er en slags merkevarebeskyttelse basert på fransk lov. Vi skal vite sånn noenlunde hva vi kjøper når vi kjøper en Chateauneuf-du-Pape; vi kan ikke vite om produsenten har laget en god vin, men vi vet noe om geografisk opprinnelse, noe om druemateriale, og at det er begrenset hvor mye druer hver plante får lov å bære frem.

Corbière ligger i området Languedoc og er slett ingen liten appellasjon, faktisk den største i Languedoc målt i volum. Les Clos Perdus, eller de tapte vinmarkene, er en liten produsent i Corbière. Prioundo er en av deres viner, og lages på grenache og cinsault plantet i høylandet ved Peyriac de Mer. Vinene lages etter biodynamiske prinsipper, og uten bruk av eik. Dette er med på å få frem særpreget i vinen, noe andre Languedoc-produsenter virkelig kunne lært av.

Smaksnotat
Krystallklar, lett purpur på farge. Svært tiltalende lukt av nyperoser, røde epler og lakris. Smaken er gjennomført sørfransk; krekling, lakris, oliven, urter og skog. Mineralsk avslutning, faktisk litt sjø. Utrolig soft i munnen, fin fylde, og lang, kompleks ettersmak.

Vinen fikk en liten time i karaffel. Den utviklet seg raskt og markant, og ble bare bedre og bedre utover kvelden. Drukket til lam og ratatouille.

En fantastisk god vin, kanskje en av de beste røde til under 200 kr på polet? Det er gøy med en vin som har flere lag, og som endrer karakter med utvikling i glasset. Jeg skal i alle fall sikre meg flere av denne!

onsdag 28. april 2010

Mandelrisotto med røykelaks og spekeskinke

Stort sett lager jeg mat basert på noe jeg har lest om, hørt om, sett eller smakt. Alle gjør det, og de som sier noe annet... En sjelden gang derimot er det fri fantasi. Ting blir til på vei gjennom butikken, eller når jeg egentlig skal sove.

I det siste har jeg lagt merke til at grønnsaksbutikkene "mine" har fått inn ferske mandler. Grønne, ferske mandler, hva smaker det og hva kan det brukes til? Den absolutt enkleste måten å finne ut på er å smake, så jeg kjøpte en håndfull. Jeg kjøpte også en rosa grapefrukt. Risotto kanskje? Hjemme hadde jeg en døende salvieplante, sjalottløk og hvitløk. Og så hadde jeg spekeskinke og noen røykelaksrester. Kan det bli risotto av sånt? Hvorfor ikke?


Hele frukten kan spises, ikke bare selve mandelen inni. Og smaken... Syrlig, nesten litt besk frukt, noe nøtteaktig. Det minner faktisk litt om en ikke helt moden nektarin. Morsom og interessant smak, selv om det nok ikke blir en uunnværlig del av kostholdet fremover.


Oppskrift til to
Risottoris, ca 100 g
1 sjalottløk
1 fedd hvitløk
en håndfull friske urter, f.eks. salvie
ca 3-4 dl kyllingkraft / buljong
7-8 ferske mandler
1/4 rosa grapefrukt
1 god klatt smør

4-6 små skiver røykelaks
4-6 små skiver spekeskinke

Sånn kan det gjøres
Sørg for at du har varm kraft til å spe med. Finhakk sjalottløk, hvitløk og urter, og fres i litt olje noen minutter. Ha i risen, og fres videre et minutt eller to. Spe med varm kraft til det akkurat dekker. La kraften koke inn, og gjenta prosedyren til risottoen er ferdig. Koketid for risotto er ca 20 min, her gjelder det bare å smake seg frem. Når det gjenstår 2-3 min, hakkes ferske mandler som tilsettes risottoen sammen med presset grapefrukt. Vær forsiktig med å hakke mandlene for tidlig. Jeg lærte at ferske mandler oksiderer ekstremt raskt (og blir brune) når de deles, omtrent som avokado.

Rull røykelaks i spekeskinke. Salt- og fettmessig er dette helt klart smør på flesk, men som jeg har sagt før, hva er galt med smør på flesk? Smakene komplementerer hverandre på en fin måte.

Voilà, en vårfrisk og annerledes risotto!

mandag 26. april 2010

Torskeburger

Et forsøk på sjøaure endte med noen småtorsk, men selv bifangst kan gi stor matglede. Fiskekaker/fiskekarbonader/fiskeburger av småtorsk. - Nydelig!


Oppskrift til 8-10 små fiskeburgere
5-6oo g filet av hvitfisk
1 dl fløte
1 ss potetmel
1 ts fennikelfrø
1 ts malt ingefær
1/2 ts malt muskattnøtt
1 neve friske urter, f.eks. salvie
2 ts salt
pepper

Avokadopuré
1 moden avokado
1 ss sitron/lime
2 ss rømme eller joghurt
salt
pepper

Salat
romano/hjertesalat
grønn/rød lollo
agurk
tomat

Dressing
1 ss grov svensk sennep (eller annen lett søtlig sennep)
1 sjalottløk, finhakket
1 ss sitron
2 ss nøytral olje
salt
pepper

Burger brød
oppskrift på nyttige, gode allroundbrød finnes her.

Sånn kan det gjøres
Bruk en kjøkkenmaskin, og kvern fiskefileter sammen med krydder, urter og salt. Ha så i potetmel og deretter fløte til du får en passe seig fiskefarse. La den stå å hvile ca 30 min.

Avokadopuré lages enkelt ved å mose avokado og sitron med en gaffel. Bland inn joghurt/rømme, og smak til med salt og pepper.

Vask og strimle salat, og bland ingrediensene til dressingen. Begynn med det sure (sitron og sennep), ha i sjalottløk og rør gradvis inn olje. Smak til med salt og pepper.

Dypp en skje i vann, og lag burgerne akkurat så store som du vil ha dem. Stek dem i flere omganger noen minutter på hver side. Etterstek i ovnen i ca 10 min på 200 grader.

Dress opp salaten, mekk sammen burgere, og server!

fredag 23. april 2010

Iskrem rom-rosin

Hvis du liker rom og rosiner, så er dette isen for deg. For meg er det en gammel favoritt, men jeg har aldri lagd den selv. Vaniljeis danner basis, og lages sånn. Jeg hadde i tillegg noen kardemommebelger og et par stjerneanis i vaniljerøra.

Det er, har jeg etterhvert skjønt, ikke slik at rosiner er rosiner. Det trenger ikke være snakk om de små, innskrumpa, tørre og seige greiene med hun dama på esken. Sunrise har noen rosiner som er ca fire ganger så store, myke og saftige. Rosiner av blådruer fra Sør Afrika tror jeg det var. I tillegg kjøpte jeg noen gule jumbo rosiner, som smaker mer som tørkede aprikoser enn rosiner.

Ta en neve rosiner, og legg i et glass med lokk. Fyll opp med rom. Jeg hadde tilfeldigvis en skvett blank Havanna Club og brukte den. Generelt tror jeg derimot brun rom passer enda bedre. Brun rom har ofte en rundere smak, bl.a. som følge av fatlagring. Dekk rosinene med rom, og la stå i minst ett døgn, gjerne flere.

Bland de rom-marinerte rosinene i vaniljerøra før den går i ismaskinen, og du har iskrem rom-rosin.


Rom'en som blir igjen, og som i mitt tilfelle en gang var blank, har nå fått en fin farge og en ekstra fruktig aroma, perfekt som en digéstif. Eller den kan drikkes avkjølt sammen med isen...

torsdag 22. april 2010

Barbera d'Alba

Barbera er en drue som jeg i liten grad har utforsket. Mine beskjedne erfaringer, som ikke yter druen full rettferdighet, begrenser seg til noen behagelige, enkle, og friske viner. Gode eksempler i denne sammenheng er Filippo Gallino og Palladino sine barbera d'Alba'er til ca 130 kr. Det er noe forskjellig stil på disse to, men til felles for begge er den saftige fruktaromaen. Gode kjøp begge to.

Det lages også mer ambisiøse og komplekse viner av barbera. Vi snakker om viner som kan lagre i 20-30 år, og som oppnår priser på høyde med mange av sine mer berømte naboer i Barolo og Barbaresco. Jeg har aldri prøvd noen av disse barberaene. - I disse prisklassene er lista så ufattelig lang over viner som må prøves...

Den vinen som jeg her skal omtale tilhører ikke denne kategorien superambisiøse barberaer, men den avdekket noen for meg "nye" egenskaper, som gjør at jeg skjønner litt mer hvilken retning den kan ta.

Erbaluna Barbera d'alba "La Bettola" 2008 kr (160 kr)
Vinen er sertifisert økologisk. Jeg har ikke helt gjort meg opp en mening om hvor mye vekt jeg skal tillegge øko-stempel når det gjelder vin, men det kan uansett ikke være negativt kan det vel?

For ordens skyld; barbera er navnet på en druetype, og Alba er et sted i Piemonte. La Bettola er navnet på en vinmark, og vinen er altså en enkeltvinmarks barbera. - Det er generelt et kvalitetsstempel; produsenten har full kontroll med druematerialet, og en kan anta det ligger en kvalitetsvurdering bak at det i det hele tatt er gjort en slik avgrensning.

Vinen må bestilles, men ikke la det stoppe deg, det er i bestillingsutvalget alle godsakene er.

Smaksnotat
Dyp rød på farge, noe tett/uklar, nesten grumsete. Er vinen ufiltrert? Jeg klarer ikke å lese det ut fra etiketten, men det overrasker meg ikke om den er det. Det gir en fyldigere og mer naturlig fruktsmak, og jeg tror det er det denne produsenten ønsker å få frem.

Lukt av friske røde bær, kirsebær og bringebær.

Den første smaken var skuffende. Tydelig svovelpreg og lett metallisk. Etter en time i karaffel er disse usmakene helt borte, og den viser noe av det som den gode lukten lovet; Rød frukt, men mørkere, mer bjørnebær og plommer enn kirsebær og bringebær. Skog, gress og stein, nesten litt sør-Rhône/grenache-aktig. Og sjokolade... Med tid i glasset ble sjokoladesmaken tydeligere, noe som gjorde at jeg dro frem litt mørk sjokolade for å understøtte dette. Fyldig, frisk rødvin og mørk sjokolade er digg.

Konklusjon; En veldig god barbera, verdt å prøve!

onsdag 21. april 2010

Avokadosalat

For at en salat skal få status som middag, må det være noe mer der enn bare blader synes jeg. Det må være noe som metter litt, noe å tygge i. Det kan f.eks. være ferske bønner, kikerter, egg eller krutonger. Eller avokado og bacon.


Oppskrift til 2
2 modne avokadoer
sitron
variert grønn salat
1/2 rødløk
7-8 cherrytomater
100 g bacon

Dressing
1 ss dijonsennep
2 ss eplecidereddik
4 ss olivenolje
1 neve revet pecorino e.l.
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
Del bacon i terninger og stek. Vask og tørk salat, og riv i passe stykker. Del cherrytomater i to, finhakk rødløk og ha i salaten. Bland sammen ingrediensene til dressingen. Del avokado i to. Steinen fjernes lett ved å stikke en skarp kniv i den, og vri forsiktig til den løsner. Bruk en teskje til å dele avokadoene i passe stykker. Press straks over litt sitronsaft for å bevare grønnfargen.

Vend dressingen inn i salaten, men vent med avokadoen til slutt så det ikke ender som guacamole. Dryss over bacon og server.

mandag 19. april 2010

Frisk spaghetti med kylling

Da jeg var liten var spaghetti en egen rett, og jeg husker jeg ble utrolig skuffa første gang jeg smakte spaghetti i Italia; den tynne, pysete bolognesesausen kunne ikke måle seg mot mammas kraftige kjøttsaus.

Dette er sånt sett ikke spaghetti, men en syrlig, frisk og litt annerledes pastarett hvor spaghetti passer veldig bra, og som er best lettere avkjølt.


Oppskrift til to
2 kyllingfileter
1/2 rødløk
1 liten paprika
10 cherrytomater
1 ts gurkemeie
1 ts granateplekrydder / paprikakrydder
salt
pepper

Dressing
1 fedd hvitløk, finhakket
saften av 1 lime
1 rød chili
1 ts fennikelfrø
1 ts spisskummen
1 ss basilikumolje
1 neve basilikum, grovhakket
1 ts salt

Sånn kan det gjøres
Stek kyllingfileter raskt på begge sider krydret med gurkemeie, granateplekrydder eller paprikakrydder, salt og pepper. Etterstek i ovnen med en klatt smør på 200 grader i 12-15 min.

Kok spaghetti og avkjøl under rennende, kaldt vann. Bland ingrediensene til dressingen. Del cherrytomater i to eller fire, grovhakk paprika og rødløk, og bland med spaghetti og dressing. Server med lun kyllingfilet i skiver.

lørdag 17. april 2010

Kofta med yoghurtsaus og safranris

Arabiske kjøttboller, spicy og deilig. Det er rart hvordan julekrydder og lam går så sinnsykt bra sammen; kardemomme, nellik, kanel og tørket ingefær funker dritbra til lam. Kunne sikkert slengt i litt allehånde, rosiner og mandler også, men det får være grenser...


Safranris lærte jeg å lage av han fyren som driver kolonialen på hjørnet like etter at jeg hadde flyttet til Oslo. Jeg så kanskje litt lost ut? Det er ikke egentlig så mye å lære, men poenget er at man, i følge han fyren, ikke skal ha safranen i kokevannet. Safran blandes ut i en skvett melk før en setter i gang med å koke ris. Mot slutten av koketiden, når nesten all fuktighet er absorbert av risen, tilsettes safranmelken.

Oppskrift til fire
500 g lammekjøttdeig
2-3 ss griljermel
1 løk
2 rød chili
2 fedd hvitløk
4-5 kardemommebelger (kun frøene)
2 cm kanel
1 ss spisskummen
1 ts malt, tørket ingefær
1 ts korianderfrø
2 ts salt

8-10 cherrytomater
1 paprika

Yoghurtdressing / saus
2 dl yoghurt naturell
3-4 nellikspiker
1 ss paprikapulver
1/2 ts chilipulver
1 neve frisk koriander
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
Finhakk løk, hvitløk og chili, og ha dette i en bolle sammen med kjøttdeigen. Mal krydder i en morter, og ha krydder, salt og griljermel i bollen med kjøttet. Bruk nevene og gå løs på deigen til du får fordelt krydderne. La deigen stå en liten halvtime.

Finhakk koriander og knus nellikspiker. Bland krydder og yoghurt, og smak til med salt, pepper og evt mer chilipulver.

Trill ut valnøttstore kjøttboller, og stek på god varme i flere omganger. Etterstek i ovnen med cherrytomater delt i to og paprika i ringer. Ca 15 min på 200 grader. Server med safranris, og ha over den romtempererte yoghurtsausen.

En halvtørr Mosel-riesling vil funke bra til denne retten, eller øl. Ønskes rødvin vil en kraftig, fruktdreven variant kunne gjøre en grei jobb. En fruktig og lett søtlig barbera, eller kanskje en ripasso? Jeg har aldri prøvd, men kanskje Ch. Musar, med sin enorme fylde og saftighet, ville stått vel til krydret mat som dette? Musar er tross alt fra riktig region (Libanon). Det er ikke helt stuerent med rødvin til godt krydret mat, men har du lyst så har du lov!

fredag 16. april 2010

Pære og banan i krydret kokosmelk

Det trenger ikke gjøres vanskeligere; kokosmelk, med diverse krydder, litt sukker, og frukt. Hvis du har Andreas Viestads Smak av krydder så har du alle disse krydderene i hus allerede. Hvis ikke, løp og kjøp. Boken altså... Resten vil da gå av seg selv.


En variant av retten er å lage "kremet karamell" av sukkeret og kokosmelken, og nærmest koke det inn til en kraftig sirup.

Oppskrift til fire
3 bananer
2 pærer
2 dl kokosmelk
5-6 belger kardemomme
2 stjerneanis
2-3 nellikspiker
1 ørliten klype chilipulver
2 ss uraffinert brunt sukker (helst demerara)


Sånn kan det gjøres
Varm kokosmelk og krydder. Kardemommebelgene kan du gjerne banke lett slik at de sprikker opp, men ikke knuses. Når det såvidt koker har du i banan og pære delt i halvstore biter. La det småkoke et par minutter, og ha i sukker. Når sukkeret har smeltet er det klart til servering. Litt frisk mynte eller koriander vil være godt å strø over.

onsdag 14. april 2010

Råmarinert laks med rissalat

Dette er en fusjon av flere bloggtips; marinert laks etter inspirasjon fra Pepperkverna, og syltede grønnsaker à la LizM. For å gjøre det mer middagsaktig fylte jeg på med litt staple foods, jf Vaffelhjerte.

Jeg endret marinaden til en mer asiatisk vri; dyr olivenolje byttet jeg ut med enkel soyaolje, og koriander kom inn i stedet for dill. Jeg hadde i litt lime, soyasaus, thai fiskesaus og østerssaus. De syltede grønnsakene blandet jeg med avkjølt, kokt basmatiris. Og så kokte jeg inn marinaden med litt sukker og riseddik til en seig, smakfull sirup.


Resultatet... det beste jeg har spist på evigheter! Ettersom bare halve familien elsker sushi (les: meg) blir det lenge mellom de rå fiskeopplevelsene. Den bedre halvdelen av familien fikk samme rett i stekt form; stekt, krydret laks og wokede, syltede grønnsaker og ris.

Jeg stoler på salmalaks, og laksen var aldri innom fryseren. Jeg lever fortsatt!

søndag 11. april 2010

Tarte aux tomates

Tomtatterte... Det blir et rart ord på norsk, alt for tett mellom t'ene.

Våren er for meg tomater, basilikum og min beste olivenolje i uendelig mange varianter. Det er umulig å bli lei av. Nå er det endelig gode tomater å få tak i igjen. Et generelt tips er å se etter tomater produsert i land som har forutsetning for å dyrke frem gode tomater. Typisk italienske tomater fra Sicilia, eller tomater fra Spania. Jeg skal ikke belære noen i geografi, men Nederland og Belgia er eksempler på land som ikke er å regne med i denne sammenhengen, og som egentlig ikke burde fått lov til å dyrke tomater i det hele tatt. Det er en reisendes privilegium å etablere sannheter om fremmede land på syltynt grunnlag, og hver gang jeg har besøkt de nevnte landene (ikke så mange ganger) har det vært gråvær og regnet velvoksne katter. Moralen; drit i drivhustomater, nå er det vår!


Oppskrift, terte til to
3 plater butterdeig
300 g cherrytomater
1 sjalottløk
1 fedd hvitløk
7-8 oliven, gjerne kalamata
7-8 soltørka tomater
1 neve basilikum
1-2 ss basilikumolje
1 neve nyrevet pecorino e.l.
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
Jeg er en pysete baker, så jeg kjøper ferdig, frossen butterdeig. "Flett" sammen tre tinte plater, og kjevl deigen så tynn du får den . Ha deigen på et stykke bakepapir. Prikk hull over hele med en gaffel, og gi kantene litt ekstra oppmerksomhet. Forvarm ovn og stekebrett til 230 grader. Del cherrytomatene i to eller fire, grovhakk soltørka tomater og finhakk sjalottløk og hvitløk. Del oliven i to, og fjern steinen. Fordel tomater, sjalottløk, hvitløk og oliven på deigen, og dryss over basilikumolje, salt og pepper. Lemp over på det varme stekebrettet, og stek i 12-15 min.

Ha rikelig med grovhakka, fersk basilikum og nyrevet pecorino over ved servering. Det er godt med en enkel grønn salat til. Dette er vår!

lørdag 10. april 2010

Chili con carne

Jeg har skrevet om det før, mitt kjærlighetsforhold til chipotlechili og chili con carne, så jeg skal ikke gjør for mye ute av det. Det er bare så sinnsykt godt...

Chipotle og spisskummen er de viktigste smakssetterne i denne retten, med jalapeno på en fin fin tredjeplass.


Vinen denne gangen: Cono Sur, Gewürztraminer 2009. Chilener til kr 99. Druetypisk, og for gewürztraminer sier det alt; lichi, og blomster. Lett søtlig, men likevel med en ok syre. En god vin til prisen.

fredag 9. april 2010

Krokanis

Hva er egentlig krokan? Jeg kan ikke si at jeg alltid har lurt på det, for jeg har vel egentlig aldri tenkt over det. Men det er altså karamelliserte hakka mandler.

Omtrent hver gang jeg lager karamell brenner jeg sukkeret. Typisk fordi jeg blir utålmodig og setter opp varmen, eller fordi jeg skal gjøre andre ting samtidig. To ting på én gang er ikke min greie heller. Det skjedde også denne gangen, men det gjorde ingenting. Tvert i mot; krokanen smakte av brente mandler, og det ble bare digg.

Jeg lagde vaniljeis på denne måten. Krokanen blandet jeg inn i røra før den gikk i Clas Ohlson-dingsen min.

Krokan lages enkelt ved å smelte 1 ss smør og 1 dl sukker, og blande inn 1 dl hakka mandler. Varm det sakte til det bli karamell, men ikke bry deg om det brenner seg litt. Hell karamellen utover på et bakepapir, og la den kjølne og stivne. Knus til småbiter, f.eks. ved å bruke et par lag med brødposer og en trekjevle.

tirsdag 6. april 2010

Couscoussalat med tunfisk

Nok en rett fra studietiden, middag for en tier, so to speak. God tunfisk på boks er på riktig side av grensen mellom digg menneskeføde og kattemat. - Billig og godt.

Men som alltid er det et men. For noen måneder siden satt Andreas Viestad i en reportasje i Magasinet søkelys på hva den vestlige verdens hunger etter sushi har gjort for tunfiskbestandene. For mange arter er det kritisk, og en bør vite hva en kjøper. Det er selvfølgelig mye enklere sagt enn gjort. Hvorfor må det alltid være et men!?

Det har faktisk frem til for et par år siden vært noe kommersiellt fiske etter tunfisk også i norske farvann. I en kort fiskerihistorisk periode på 1950-tallet til bråstopp midt på 1960-tallet var fiske etter makrellstørje, eller blåfinnet tuna, faktisk ganske betydningsfulgt. Så betydningsfullt var fisket at det gikk skikkelig skeis. Vi er flinke til det egentlig, fiske tomt. Det er nok å nevne hval, villaks og sild (sistnevnte er heldigvis tilbake i godt gammelt slag).

Haugesund Husmorskoles kokebok har fem oppskrifter med makrellstørje, og to med håbrann (hai), og her kan en lese følgende; "Disse fiskesortene har vært lite brukt hos oss, men venner en seg til dem gir de god mat for rimelig pris." Det kan virke som om litt for mange har vendt seg til dem.

Norge har på eget initiativ forbudt fiske av makrellstørje. Men hvis blåfinnet tunfisk på verdensbasis er truet hjelper det fint lite om vi er flinke her til lands. Det er den samme fisken som svømmer i det samme havet, og tunfisk liker veldig godt å svømme!


Bokstunfisken jeg brukte til denne middagen fant jeg i skapet, og den er kjøpt inn for lenge siden. Det er min foreløpige unnskyldning, men når rasjonene i skapet tar slutt blir det verre. Tips om "rettferdig tunfisk" mottas med takk...

Oppskrift til to
1 boks bærekraftig tunfisk i olje

Salat/grønnsaker
1 liten rød paprika
1 liten grønn paprika
1-2 tomater

Couscous
1 fedd hvitløk
1 sjalottløk
1 rød chilli
2x2 cm ingefær
mynte/koriander/persille
god olivenolje
kyllingkraft (1 buljongterning gjør susen)

Sånn kan det gjøres
Les på pakken for å tilpasse mengde væske og couscous. Normalt er forholdet ca 1:1, og ca 1 dl pr. person er passe. Skjær grønnsaker i små terninger, og legg til side. Finhakk hvitløk, sjalottløk, chili (renset for frø hvis du er pyse), ingefær og urter, og fres noen minutter i olje. Ha i kraft og kok opp. Ta kasserollen av varmen, ha i couscous, sett på lokk, og vent noen minutter. Rør forsiktig med en gaffel når det er ferdig, og bland inn de kalde grønnsakene. Ha i tunfisk og litt god olivenolje, og rør rundt.


Dette kan med fordel serveres med godt brød til.

torsdag 1. april 2010

Noen av påskens viner

NokEnMatblogg handler om mat, men også om vin. På samme måte som jeg ikke er kokk, er jeg heller ingen sommelier. Men jeg synser og forstår-meg-på som bare det, og her er noen av påskens viner hittil.

Domäne Wachau Weissenkirchen Riesling reserve 2008 (150 kr)
Jeg er veldig glad i riesling. Druen gir helt forskjellig viner om den kommer fra Mosel i Tyskland, Alsace i Frankrike eller Wachau i Østerrike.

Jeg har hatt tysk i fire år på skolen, men det hjelper ikke. Det har gått trådt å lære seg tyske og østerrikske etiketter, men det kommer seg.

Wachau er det beste rieslingområdet i Østerrike, og Domäne Wachau er en stor produsent. Weissenkirchen er en landsby i Wachau, og denne bestemte vinen lages av druer høstet deromkring. Reserve benyttes antakeligvis i denne sammenheng for å vise at man har brukt det beste druematerialet til denne vinen. Det har i alle fall ingenting med måneder på fat og gjøre. Denne Wachau'en har aldri sett så mye som en eikeflis.

Smaksnotat
Dyp strågul på farge, krystallklar i glasset. Lukter av stein, gress og sitron. Grønne epler, sitron og mineraler på smak. Også litt salt sjøsmak. Frisk, ren og tørr. Relativt lang ettersmak, med en lett syrlig finish. En typeriktig og deilig Wachau. God alene, eller til sjømat på terrassen. Denne vinen er snart i sesong!

Chateau la Grolet, Côtes de Bourg 2005 (150 kr)
Jeg plukket opp denne på hyllen med nyheter par hazard. God årgang, biodynamisk, selverklært tradisjonell stil, grei pris... hvorfor ikke prøve?

Smaksnotat
Solbær, skog, lær og fat på lukt. På smak; solbær, blåplommer og paprika, med karamell og mynte i ettersmaken. Ok lengde, og fin fylde. En veldig god Bordeaux, absolutt verdt pengene.

Vidal Stonechurch Icewine, 2004 (pris ?)
Jeg fikk denne av en kompis for en stund siden, og i påsken ble den åpnet til blåost. Intens lukt av blomster, fersken, tørkede aprikoser, og multer. Stor og fyldig på smak, veldig søt. Litt for lite avbalansert sødme/syre, men likefullt en gøyal vin!