lørdag 27. februar 2010

Kyllinglår med brekkbønner, potetbåter og fløtesaus

Når jeg vokste opp var gatekjøkkengrillet kylling og pommes frites, leiefilm og videoboks ingredienser til en bra fredagskveld. Gatekjøkkenene ble etterhvert borte. Butikkgrillet kylling er dryppende feit utenpå, og knusktørr inni. Grillet kylling er ikke lenger det det var.

Så kom kyllingfiletene, og med fokus på mager mat har filetene på mange måter overtatt og aldri sett seg tilbake. De store kyllingprodusentene leverer billig ja-mat, og da får det heller bare være at smaken er så som så, og at fuglene kanskje ikke har hatt det så greit på veien til kjøkkenbenken. Jeg kjøper også disse, men når jeg virkelig skal få frem smaken av kylling, og når jeg har råd, kjøper jeg Stangekylling eller annen kvalitetskylling.

I går var det derimot ikke filet på menuen, men kyllinglår fra Stange. Mer smak, saftigere og mindre dyrt.

Oppskrift til to
2 kyllinglår
1/3 sitron
en kvist timian
2 gulerøtter
1-2 sjalottløk
1 fedd hvitløk
200 g ferske brekkbønner
6-8 mandelpoteter
1 dl fløte
1 dl kyllingkraft/fond
3-4 sopp
salt
pepper



Sånn kan det gjøres
Her kan en gjøre en del forberedelser, og rekkefølgen spiller mindre rolle. Gni lårene inn med sitronsaft, salt og pepper. Stek raskt på god varme på begge sider. Skrell og kok to gulerøtter i lettsaltet vann i 5-10 min. Legg gulerøttene parallelt i en ildfast form, og balanser kyllinglårene oppå. Sleng en kvist med timian i formen sammen med en klatt med smør. Bønnene forvelles i 5 min, før de avkjøles raskt under rennende kaldt vann. - Du kan gjerne bruke det allerede varme kokevannet fra gulerøttene til å forvelle bønnene i. Stek sopp i smør og legg til side. Del poteter i to, og vend potetene i olje, salt og pepper i en ildfast form. Her er det to ting som skal i ovnen, så det er en fordel om en bruker to former som får plass samtidig.

Når det er en drøy halvtime til du vil ha maten klar, setter du kylling og poteter i ovnen på 180 grader. Lårene trenger ca 30 min, avhengig av størrelse. Når lårene er ferdig kan de godt få hvile 10 min. Skru da opp temperaturen til 250, og stek potetene ferdig. Kok opp kraft og fløte, og smak til med salt og pepper. For en tykkere saus kan du evt bruke maizena. Soppen has i mot slutten.

Bønnene surres noen minutter i smør sammen med finhakket sjalottløk og hvitløk.

Til kyllingen fikk jeg på polet anbefalt en barbera d'Asti, nærmere bestemt Lia Vi fra Carussin. Non Dos er den norske importøren, og jeg har smakt flere av deres røde italienere tidligere. De har en klar filosofi, og en ren stil, som gjør at en vet noenlunde hva en kan forvente av vinene i deres portefølje.

Vinen var god. Tydelig og frisk frukt, typeriktig barbera. Skogsbær på smak. Ganske stram, og det siste glasset var bedre enn det første. Den fikk en halvtime i karaffel, men ville nok hatt godt av en halvtime til. Til 150 kr kan jeg anbefale vinen som et godt følge til kylling.

fredag 26. februar 2010

Ukens husmor - beinløse fugler av fisk

Jada, det var tittelen på denne retten som stjal min oppmerksomhet.

Oppskrift er hentet fra Haugesund Husmorskoles kokebok. I følge bokens forord er alle oppskrifter, så lenge ikke annet oppgis, beregnet til 3-4 unge jenter, ettersom boken ble brukt i undervisningen ved husmorskolen.


1/2 kg reinsk. fisk, 1 1/2 ts salt, 1 ss potetmel, 3 ss margarin, ca 2 dl melk, 1/4 ts pepper, 1/4 ts ingefær, 1/8 ts muskattblomme, margarin til steiking.

Lag brun saus som til rulader. Lag deigen som til rulader. Stell og kok fuglene som beinløse fugler av kjøtt. Koketid ca 15 min.

Jeg skal være langt mer lojal mot oppskriftene her enn jeg vanligvis er. Noen små endringer vil det likevel bli. F.eks. droppet jeg brun saus, og etterstekte heller disse fuglene i ovnen, servert med en enkel potetstappe. Krysshenvisningene er også ganske forvirrende, og jeg endte med å lage en blanding av fugler og rulader, ved å inkludere gulerøtter og purre i fuglene (som hører fiskerulader til må vite, ikke beinløse fugler av fisk!).

Oppskriften sier at deigen til fuglene lages som til rulader, og under rulader står det at deigen lages som medisterkaker. Etter en del frem og tilbake fant jeg frem til fremgangsmåten, og kort oppsummert går det i dette; Det skal lages en deig av fisk, potetmel, salt, krydder og melk. Torsk eller hyse er best står det en annen plass. Jeg brukte en blanding av lettmelk og fløte, og droppet derfor margarinen. Deretter trykkes deigen ut i firkanter på et vætet fat. Legg gulerøtter og purre i midten, og brett sammen til små pølser ved å glatte over skjøter. Bruk vann på fingrene så går det faktisk helt fint.

Lurer du på om deigen er passe fast? Husmorskolen har løsningen;

Prøv om deigen er passe spedd ved å slippe en liten bolle i et glass kaldt vann. Hvis bollen synker til bunns og så flyter opp om et øyeblikk er den passelig.

Stek fuglene i godt med smør (ok, oppskriften sier margarin). Etterstek i ovnen på ca 180 grader i 15 min, eller la fuglene småkoke i saus like lenge.

Det ble godt, med en konsistens og smak som hjemmelagede fiskekaker, men med en form som beinløse fugler(?). Ok, jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner denne fuglegreia. De kan kanskje ligne på beinløse og hodeløse
småfugler, men det er liksom ikke det første jeg tenker på. Kanskje jeg ikke har fått riktig fasong på dem (boka inneholder tross alt ingen bilder).

Dersom noen faktisk kjenner bakgrunnen for navnet beinløse fugler, så legg gjerne igjen en kommentar!

torsdag 25. februar 2010

Haugesund husmorskoles kokebok

Denne boken er en kuriositet og et klenodium. Min versjon er den 23. utgaven, utgitt i 2000. Dette er (tror jeg) den foreløpig siste utgaven av denne lokale kokeboken som er trykket i utrolige 116 000 eksemplarer. Tatt i betraktning at boka ikke inneholder et eneste bilde, og at tekst og oppskrifter er skrevet fullstendig uten litterære ambisjoner, er dette helt absurd. Boka skal visst også være eksportert i relativt stort omfang til ”scallop-fiskende” karmøybuer i USA og andre utvandrere.

I 2010 er det særlig to ting som fenger med boken; Å lese om teknikker, oppskrifter, tips og forord fra 50 til 80-tallet er et historisk tilbakeblikk som føles viktig å ta. – Den utviklingen i kunnskap, utvalg, og ikke minst velstand vi har hatt i Norge er vanskelig å begripe, og etter min mening viktig å ta inn over seg fra tid til annen. Det andre som fenger er mengden tradisjonelle oppskrifter og grunnleggende teknikker som er beskrevet. Alle mine livretter fra barndommen er samlet i én, rød bok!

Selv om min utgave er fra 2000, er innholdet uendret siden 1980. Dvs, i 1989 ble det tatt med et tilleggskapittel om dypfrysing og mikrobølgeovn, for som det står; ”… noe nytt er kommet i tillegg: siden 1980 er mikrobølgeovnene blitt svært vanlige (…) vi har imidlertid nøyd oss med å gi generelle råd og vink om bruken av disse nye kjøkkeninnretningene.” – Jeg er veldig glad for det siste.

Kapittelet om dypfrysing er for øvrig skrevet av en husstellærer fra dypfrysingskontoret. - En må aldri slutte å forundre seg over hva det kan opprettes kontorer for!

Jeg har bestemt meg for å begynne med en aldri så liten føljetong noen uker framover. Intensjonen er å presentere en rett fra husmorskolens kokebok hver uke. Husmannskost er et etablert begrep, og ”dagens husmann” er å finne på menyen flere steder. Men i denne sammenhengen må overskriften bli "ukens husmor".

Første oppskrift ut kommer snart...

tirsdag 23. februar 2010

Minestronesuppe

Minestrone er en klassisk, italiensk, grønnsakssuppe, helt uten fasit. Lages på det du har, og det du får tak i. Det er fint å lage mye når en først lager. Både fordi det er praktisk, og fordi det først og fremst er grønnsakene som definerer smaken på suppa. Jo mer grønnsaker, jo mer smak.

Det å finne gode hermetiske tomater til en anstendig pris er en sjeldenhet, og gir litt av den samme følelsen som å komme over en lysning i skogen stappfull av kantarell. Vel, jeg tror jeg har funnet en vinner; Divella - italienske hermetiske tomater. Særlig boksene med cherrytomater er utrolig gode, og et funn til prisen!


Oppskrift til 6
1/2 -1 l hønsekraft (buljong går)
2 bokser hermetiske tomater
3 stenger selleri
1 boks hvite bønner (f.eks. canelli)
1 fennikel
2 gulerøtter
1 paprika
1 rød chili
3 fedd hvitløk
5 sjalottløk
1 squash
200 g bacon
1 neve urter (f.eks. persille/basilikum/timian)
pasta penne, fusilli, e.l.
1 ss provencekrydder
salt
pepper
parmesan

Sånn kan det gjøres
Av grønnsakene så er det bare squashen som krever litt ekstra oppmerksomhet. I gryter og supper blir squash mye bedre dersom du tar deg bryet med å steke den samvittighetsfullt i et par omganger. For å få ut litt fuktighet av squashen, kan du legge den oppskjært på tørkepapir, gjerne under press, i 10-15 min. Bruk jerngryte eller skikkelig stekepanne, stek squashen i terninger i godt varmet olje, og krydre med provencekrydder, salt og pepper. Legg den til side.

Resten av grønnsakene skjæres i terninger og freses raskt i jerngryta eller i en kasserolle. Ha i tomater og kraft, og la det hele småkoke 30-60 min. Smak til med salt og pepper mot slutten. Stek bacon i biter, og kok pasta nesten aldente. Hell vannet av bønnene, og skyll. Ha pasta, bønner og squash i suppa, la det trekke noen minutter, og server med nyrevet parmesan og bacon på toppen.

mandag 22. februar 2010

Landgang

Etter en bra fest følger ofte en ikke så bra søndag. Landgang, pariserpizza eller hva det nå heter, er den perfekte søndagsmiddagen til slike dager. Det aller mest perfekte er at dette er samboeren min sin spesialitet.


Restene, hvis det er noe igjen, gjør seg til middag på mandagen. Mandag er en dag som jeg føler ofte kommer litt plutselig, litt før jeg egentlig er klar. Grønn salat er ikke noe å styre med på søndagen, men på mandagen kan det være bra med et lite grønt alibi, som setter en på sporet av en ny uke.


Jeg er ikke vanligvis noen stor rucculafan, men utvalget på kiwi, som var der jeg søkte ly for kulden i dag, ga meg lite valg. Nesten vissen ruccula er tross alt bedre enn rotten hjertesalat. Sammen med tomater og en god dressing ble det faktisk ikke så verst.

Oppskrift
1 loff
tomatsaus
400 g karbonadedeig
100 g bacon
ost til gratinering

ruccula eller annen grønn salat
5-6 cherrytomater

Dressing
1 ss sitron
1 ts dijonsennep
litt friske urter hvis du har
3 ss revet parmesan
3 ss god olivenolje
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
Stek karbonadedeig, og ha dette i en tomatsaus. Hvor mye jobb du legger i tomatsausen vil kanskje bero på hvor mye innsats du la i lørdagskvelden. Det er genialt en gang i blant å lage mye tomatsaus, som fryses ned i porsjoner til bruk på slike dager. Her er en interessant tomatsaus jeg lagde for en stund siden.

Del en loff i to, og fjern det meste av "innmaten". Lyst på en luftetur? Ender og andre fugler er Fryktelig sultne nå på tampen av en beintøff vinter. Fyll loffhalvdelene med kjøttsaus, dryss over revet ost, og legg tynne skiver med bacon på toppen. Er du glad i skikkelig skogsbacon med litt tykkelse, så kan det være lurt å forsteike baconet litt. Stek landgangene ca 15 minutter på 230 grader.

Dressingen lages ved først å blande sammen det sure (sitron og sennep) med parmesan og urter, og rør så inn oljen. Smak til med salt og pepper, og dress opp salaten. Uansett om det er søndag eller mandag, dette skal serveres i sofaen foran tv'en!

lørdag 20. februar 2010

Lammecarré med fløtestuede bønner, grillet paprika og amandinepoteter

I går hadde vi noe å feire. Det å ha noe å feire er en helt fantastisk anledning til å lage noe ekstra godt, og til å ta opp en spesiell vin fra kjelleren. Derfor gjelder det å ha noe å feire så ofte som mulig!

Av våre tre store (spiselige:) husdyr holder jeg opptil flere knapper på sauen som min favoritt. Lammecarré er noe jeg ofte velger på restaurant, men som jeg aldri har laget selv inntil i går. Hvorfor? I tillegg til det åpenbare spørsmålet om tilgjengelighet, har jeg alltid tenkt at det må være vanskelig å steke et stykke kjøtt med bein som stikker ut over alt. Den barrieren er i alle fall brutt. Det er slett ikke vanskelig, ikke spesielt tidkrevende og det ble sinnsykt godt. Noe av det beste jeg har stelt i stand faktisk. Som en bonus kan jeg nevne at jeg ble svært overrasket over hvor rimelig priset carré faktisk er. 700g kostet mye mindre enn en økonomipakke med anabole kyllingfileter.

Om du kjøper kjøttet hos slakteren eller i kjøttdisken på butikken, så sørg for at de hjelper deg med å plukke ut et godt, modent stykke. Stykkene lenger oppe på ryggen (lærte jeg) har disse lange, karakteristiske beina som stikker ut, og som gjør seg bra rent dekorativt. På den nedre delen av ryggen sitter derimot de fineste stykkene. - Her får en med deler av ytre- og indrefileten. Jeg valgte nedre del. Har du en spesiell date på gang, eller skal du imponere sjefen? - Gå for den øvre delen.

Bønner som tilbehør kom jeg frem til etter inspirasjon fra et innlegg på LizM's blogg. Paprika'en ble tatt med fordi retten trengte både farge og friskhet. Sammen med gode poteter vendt i timian og smør ble retten komplett, litt orginal, og veldig god.


Oppskrift til 2
ca 5-600 g lammecarré
1 neve timian
litt rosmarin, fersk eller tørket
1/2 presset sitron
1/2 dl olivenolje, gjerne basilikumolje
2 ss dijonsennep
salt
pepper

1 rød paprika

Fløtestuede bønner
1 boks hvite butter beans
2 ss hakka persille eller basilikum
1/3 sitron
1-2 fedd hvitløk
1/2 dl fløte
2-3 ss revet parmesan
1-2 dråper trøffelolje (hvis du har)
salt
pepper

amandinepoteter
litt mer timian
smør

Sånn kan det gjøres
Gni kjøttet godt inn i salt og pepper, og legg det i en ildfastform med fettsiden ned. Plasser et steketermometer skrått inn fra siden. - Prøv å unngå å treffe fett og bein! Rør sammen ingrediensene til marinaden, og hell over kjøttet. La det stå 1-2 timer hvis du har tid.

Del og rensk paprikaen i fire stykker, og stek i ovnen med skinnet opp på 200 grader i ca et kvarter. Den skal bli litt svidd og blemmete, men ikke helt forkullet. Et triks for å få lett av skinnet, er å legge den varme paprikaen i en plastpose et par minutter. Flå av skinnet og legg paprikastykkene til side.

Stek kjøttet midt i ovnen på 130-150 grader i 40-60 min, til kjernetemperaturen er 60 grader. Lam tåler etter min mening både litt mindre og litt mer, så her har du i grunnen en grei buffer. Ta kjøttet ut, og la det få hvile slik at saftigheten fordeles gjennom hele kjøttstykket.

Nå har du fått potetene på kok. Disse franske mandelpotetene er mer kokefaste enn de norske, og trenger også litt mer tid. Når de er møre, hell av vannet, og sett kasserollen tilbake på plata så de tørker. Ha i en klatt med smør, og litt hakket timian, salt og pepper.

Bønnene er raskt gjort. Finhakk hvitløk og urter, og surr i olivenolje i en kasserolle. Hell vannet av bønnene og skyll. Ha bønnene i kasserollen sammen med presset sitron, fløte, parmesan, trøffelolje, salt og pepper. Voilà!

Vinfølget har denne gangen fått et eget innlegg, fullt fortjent.

Brunello di montalcino, Mastrojanni, 1999

Sånn skal det smake! En symfoni av lukt og smak, og et perfekt følge til lam. Duft av røde bær og plommer strømmet ut av flasken ved åpning. - Lukten fylte faktisk rommet bare ved å trekke opp korken.

Etter to timer i karaffel var smaken preget av røde bær, skog, lær og kjøtt. Litt karamell i ettersmaken, men ikke sjenerende mye. Konsentrert frukt, stor fylde, og lang ettersmak. Fin syre, som bidro til at vinen sto veldig godt til maten. Vinen fremsto som åpen og absolutt drikkeklar, men likevel med en konsentrasjon som tilsier at den kunne ha ligget lenger.

For noen år siden var vi i toscana. På den turen var vi en dag innom en liten by som heter Lucca. Midt i denne sjarmerende lille byen, på en av de mange piazza'ene, ligger en knøttliten vinbutikk. Selve butikken er kanskje ikke mer enn 10 kvadrat. men bak i butikken finnes en diskret trapp ned, og det er i kjelleren det skjer. Vinen beskrevet over kjøpte vi her.

Er du i toscana, og liker du vin, så må du innom Lucca og Enoteca Vanni.


Vinen er tilgjengelig på polet i (den litt mindre vellykkede) 2003-årgangen for ca 350 kr. Det er mye penger for én vin, men av og til så må en unne seg noe ekstra. F.eks. når en har noe å feire!

torsdag 18. februar 2010

Kjøttboller i tomatsaus

Italienske? Spanske? Nordafrikanske? Nja, mer en tilfeldig crossover, men langt fra de svenske! Skikkelig karbonadedeig, av den typen som faktisk smaker av storfekjøtt, er å foretrekke. Mindre fett, og mer smak er vinn/vinn i disse dager. I oslo er det til og med mulig å få kjøpt karbonadedeig hos slakteren til en anstendig kilopris (Makwan på Sofienberg), så da er valget enkelt.

Tomatsaus har jeg noen porsjoner av i fryseren etter at jeg gikk berserk med confitering for et par uker siden. En helt basic tomatsaus basert på hermetiserte tomater, løk, og hvitløk funker likevel helt fint til denne retten. Hovedingrediensen i tomatsaus er, tro det eller ei, tomat, og for å få tomatsausen god må en rett og slett ha gode tomater. Legg derfor en 10'er ekstra i tomatboksen hvis det er det som skal til.


Oppskrift, ca 30 kjøttboller
0,5 kg karbonadedeig
1 rød chili / chipotle (finhakket)
3 cm kanel mortret ihjel (evt 3 ts malt kanel)
1 ss provencekrydder
1 egg
1 ss basilikumolje
1-2 ts salt (kjøttdeigen jeg kjøper hos slakteren er usaltet)
2 ts pepper
parmesan til å rive over
1 neve hakket, frisk basilikum

Sånn kan det gjøres
Bland og vend alle ingrediensene til kjøttbolledeigen sammen til det blir en klissete men sammenhengende deig. La blandingen stå 20-30 min. - Jeg må innrømme at jeg ikke vet helt hva som skjer i denne prosessen, men jeg har liksom alltid blitt fortalt at deigen har godt av å sette seg litt, så da gjør jeg det! Ha vann på fingrene, og trill ut kjøttboller som du setter på et fat e.l. Størrelsen tilpasser du etter hva du liker, men ca på størrelse med en 5'er er passe.

Stek kjøttbollene brune i godt varmet olje, ca 10 i slengen. De er litt sårbare akkurat de første sekundene på hver side. Derfor pleier jeg å vende dem rundt ved å riste forsiktig på panna. Etter 3-4 minutter har de fått en fin stekeskorpe på alle sider, og da har du dem i tomatsausen som putrer forsiktig i en stor kasserolle mens du steker neste parti kjøttboller.

Kjøttboller på størrelse med en 5'er vil med denne fremgangsmåten være ferdig varmebehandlet etter 5-10 minutter med småputring i sausen. Bland inn hakket, frisk basilikum mot slutten, server med pasta, og ha nyrevet parmesan over det hele.

mandag 15. februar 2010

Hjortebiff med potetstappe, grillstekt asparges og viltsaus

En skikkelig søndagsmiddag som jeg lagde til mamma på morsdagen. Dvs, potetstappe lagde hun. Min potetstappe blir også god, og jeg lager den akkurat slik hun har lært meg, men hennes blir alltid bedre likevel. Noen har mors kjøttkaker, jeg har mammas potetstappe (kjøttkakene hennes er ikke så verst de heller).

Oppskrift til 4
4 hjortebiffer
1 pk grønn asparges

Potetstappe
600 g melne poteter (f.eks. mandel/kerrs pink/pimpernell)
ekte meierismør
1/2 dl fløte
mammas hemmelighet
salt
pepper

Viltsaus med sopp
150 g aromasopp
2 sjalottløk
2-3 dl fløte (bare kremfløte duger til saus)
2 dl kraft
50 g ekte geitost (eller annen smakfull brunost)
4-5 knuste einebær
salt
pepper


Sånn kan det gjøres
Finhakk sjalottløk, kutt sopp i passe biter, og surr i smør i en kasserolle. Ha i kraft, fløte, geitost og einebær. La dette småputre i 20-30 min uten lokk, mens du rører av og til. Fløten vil etterhvert gjøre at sausen tykner. Smak til med salt og pepper mot slutten. Jeg brukte forresten ferdigkjøpt, flytende viltkraft. Det var kanskje ikke så mye viltsmak, mer smak av kalv som den også inneholdt, men alt i alt et fint produkt. Kraft gir sausen mer fylde, og er helt nødvendig for å få sausen skikkelig god.

God potetstappe får du ved å bruke gode poteter, mye godt smør, og en skvett med fløte. Smak til med salt og pepper til slutt. Mamma har alltid i noen tørkede krydder. Ingefær? Garam masala? Muskat? Jeg er ikke sikker. Jeg vet hun bruker hvit pepper i stedet for svart, men jeg nekter å gå med på at potetstappen blir bedre av den grunn.

Asparges tilbredte jeg ved å forvelle dem først, etterfulgt av grilling i grillpanne. Kok dem i 1-2 min i godt saltet vann, og skyll godt under iskaldt vann. Tørk av dem, og vend i olje. Grill/stek 1 min på hver side. Resultatet blir crunchy og saftige asparges.

Hjortebiff stekes som biff, 2-3 min på hver side. Men husk at vilt er sårbart. Litt lite stekt er bedre enn litt mye stekt, men er biffene av god kvalitet blir det godt uansett. Det er en klar fordel at biffene er romtemperert når de går i panna.

Vilt fortjener god rødvin, og Rhône er alltid en vinner. når det er sagt er asparges ikke akkurat rødvinens beste venn, så velger du dette tilbehøret så kan du spare dine aller beste viner. En fløyelsmyk, saftig og fruktig vin som står godt til det milde hjortekjøttet, og som heller ikke vil drukne i fløtesausen, er Colombiers Crozes Hermitage til ca 180 kr på polet. En deilig, typeriktig syrah fra det nordlige Rhône som er uvanlig tiltalende til en purung crozes å være.

lørdag 13. februar 2010

Chili con carne med refried beans

Så het at du må legge inn små pauser underveis for å få igjen pusten, og så het at du vegrer deg for neste munnfull, men så godt at du ikke kan la være å spise litt til. Sånn kan du lage din chili con carne. Eller du kan ha i litt mindre krutt, og satse på en versjon litt mer tiltalende for nord-europeiske ganer. Denne oppskriften er en mellomting.

Jeg er "hjemme" hos mor denne helga, og igår lagde vi chili. Mamma, som i sine yngre globetrotterdager var flere ganger i mexico, og bodde flere år på USA's vestkyst, er ikke bare veldig glad i tex-mex, men har også sterke meninger om hvordan tex-mex skal smake og se ut. Ble resultatet helt autentisk og identisk med sånn hun husker det fra 70-tallets mexico? - Nei. Ble det godt? - Ja!

Refried beans er basically en bønnestuing som ikke akkurat har utseende med seg. Men det smaker godt, og det er riktig tilbehør til tex-mex.


Oppskrift chili, nok til 8
(inspirert av viestad's smak av krydder)
1/2 kg karbonadedeig
1/2 kg oksekjøtt, f.eks. rundbiff i terninger
3 bokser hakkede tomater
3 jalapeno (syltede går fint)
2-6 chipotlechili
3-4 fedd hvitløk (gjerne bakt)
3 ss spisskummen
2 ss paprikapulver
400 g røde kidneybønner (tørkede eller fra boks)
1 øl
2 dl fløte
1 løk
salt

refried beans
1 pk tørkede bønner (pinto/svarte/brune)
2-3 sjalottløk
4-5 fedd bakt hvitløk
1 ss spisskummen
3oo g bacon i terninger
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
Bønner bløtlegges i rikelig kaldt vann over natten. Hell av vannet, og skyll godt. Grovsorter bønnene, og kast dem som åpenbart ikke har livets rett. Bønner kokes i usaltet vann i en drøy time til de er møre. Ha i salt mot slutten. Sil bønnene, men ta vare på kraften. Noe av kraften brukes til bønnestuingen, mens resten kan brukes som base i supper og gryteretter senere.

Bakt hvitløk gir en rik og fremtredende smak, og lages sånn; Ta en hel hvitløk. Kutt av bunn og topp, sånn at den står rett opp og ner, og sånn at topp og bunn av feddene er eksponert. Sett hvitløken i en liten ildfast form. Fyll opp med vann, sånn at 1/3 av hvitløken er dekket. Hell over litt olivenolje, dryss over litt salt, og bak i ovnen på 120 grader i ca 1 time.

For å lage refried beans er det i grunnen bare å steke bacon, finhakka sjalottløk, og bakt hvitløk, og ha dette over i en stor kasserolle. Ha i kokte bønner sammen med 1-2 dl av kokevannet, og la det putre forsiktig til alt blir til en stuing. Hjelp til med potetstapperen hvis nødvendig, og smak til med salt, pepper og spisskummen.

Chilien kan gjerne koke i timesvis. Stek kjøttdeig og kjøtt i flere omganger, sånn at alt faktisk blir stekt. grovhakk løk, hvitløk, jalapeno, og chipotlechili, og stek dette noen minutter. Fyll på med tomater, øl og krydder, og kok opp. Ha i kjøtt og kjøttdeig, og la det hele småkoke et par timer. Kokte kidneybønner og fløte has i mot slutten. Smak til med salt. er det ikke sterkt nok? Noen flere chipotlechilier vil endre på det.

Server chili con carne med refried beans, og gjerne brød av et eller annet slag. Øl funker selvfølgelig til dette, men jeg vil likevel slå et slag for hvitvin, og da tenker jeg på gewurztraminer fra Alsace.

Gewurztraminer er en aromatisk drue, med et tydelig og særegent preg av parfymert, tropisk frukt, særlig lichi. Smaken etterlater ofte et lett søtlig inntrykk, selv om vinene likevel kan være relativt tørre. Trimbach's gewurztraminer til 150 kr på polet er en balansert og god introduksjon til denne druen. Og den passer veldig godt til het, krydret chili con carne.

onsdag 10. februar 2010

Blomkål- og brokkolisuppe med grove rundstykker

Blomkålsuppe er godt, enkelt, raskt og sunt, og det samme kan sies om brokkoli. I tillegg synes jeg bacon løfter dette (og det meste) til en skikkelig middag.

Jeg er, som nevnt tidligere, ingen stor baker. Derfor er jeg i aller høyeste grad forsiktig med improvisering. generelt er jeg også litt småredd for alle melsorter grovere enn siktet hvetemel. Men i kveld ble oppskriften til underveis, og planen forandret seg ørten ganger, men resultatet ble kanon!


Oppskrift, suppe og rundstykker

suppe, nok til 4
1 blomkål
1 brokkoli
1 ts revet muskatnøtt
1 ss basilikumolje
1/2 dl fløte
100 g bacon i biter
salt
pepper

Skjær bacon i terninger, og stek på middels varme. Del blomkål og brokkoli i åtte stykker, og la det koke i en drøy liter lettsaltet vann i 7-8 min. Ta ut et stykke av hver som du skyller godt i springen under kaldt vann, og som deles i små buketter. Resten lar du koke videre til alt er mørt. Kjør alt til en jevn suppe med stavmikser. Ha i fløte, muskattnøtt og basilikumolje, og smak til med salt og pepper. Ha biter av blomkål, brokkoli og bacon direkte i skålene med suppe.

Grove rundstykker (12 stk)
3-4 dl hvetemel
3-4 dl sammalt grovt rugmel
1 pk (tørr)gjær
1 dl matjoghurt
2 dl melk
1 ss honning
1 ss basilikumolje
2 ts salt
1 ts (ny)malt kardemomme
1/2 dl solsikkekjerner
basilikumolje til pensling
pinjekjerner til pynt

Bland alt det tørre. Varm melk, joghurt, olje og honning til ca 40 grader, og bland alt til en seig deig. Elt og kna godt i 10-20 min. Dekk til, og la deigen heve i 30 min. Trill ut 12 boller, og la disse etterheve på et stekebrett (tildekket) i nye 30 min. Jeg kunne ikke huske om det var lurt å pensle rundstykkene med olje før eller etter etterheving, så det ble både før og etter.


Pynt med pinjekjerner, og stek rundstykkene midt i ovnen på 220 grader i 15 min.

tirsdag 9. februar 2010

Viltrester

Rester kan være like godt som måltidet restene stammer fra. Særlig for en som er over gjennomsnittlig svak for gryteretter, pytt-i-panner, stews, potpurris, gulasj, etc.

Oppskrift til to
200 g stekt viltkjøtt / rester av stek e.l.
2 sjalottløk
1 gulerot
100 g brokkoli
100 g blomkål
4-5 sopp
5-6 mandelpoteter
1/2 dl fløte
1 ss knuste korianderfrø
litt timian (helst fersk, evt tørket)
pepper
salt



Sånn kan det gjøres
Forvelling av grønnsaker er en fin ting, både når du skal ha folk (forvellingen kan gjøres i god tid på forhånd), og i forbindelse med gryter som dette, fiskesupper o.l.

Del poteter i to på langs, kutt gulerot og sopp i 2 cm skiver, grovhakk sjalottløk, og del brokkoli og blomkål i små buketter. Dette er grønnsaker som har ulik koketid, så her må en gjøre noen omtrentlige beregninger. Kok mandelpoteter i saltet vann i 7-8 min. Ha i gulerøtter, og kok videre 4-5 min. Ha deretter i blomkål og brokkoli, og la alt få ytterligere 2 min koketid. Ideelt sett skal grønnsakene være al dente.

Ha grønnsakene over i et dørslag, og skyll godt med iskaldt vann. Legg potetene for seg på et kjøkkenpapir, mens resten får stå å renne av seg.

Stek sopp og sjalottløk noen minutter, gjerne i ei jerngryte. Ha i poteter, og stek videre noen minutter til. Ha i grønnsakene, fløten og krydderne. Skjær kjøttet i terninger, vend kjøttet inn i sausen, smak til med salt og pepper, og server.

mandag 8. februar 2010

Et sosialt burgerlag

Hva er den ultimate lørdagsmaten? Jeg har nok sannsynligvis 52 forskjellige svar på det, men at hamburger er et av svarene er helt sikkert. Burger av lammekjøtt, krydret med kanel, muskat, og kardemomme, servert med nellik- og myntedrevet joghurtdressing, må være så langt fra Hamburg det er mulig å komme. kanskje Istanbul'er ville vært mer betegnende? Uansett, en burger er en burger, og det er godt.

En stor, saftig burger er et fantastisk solomåltid. Utrolig godt, grisete og hurtig. Men med folk på middagsbesøk er det greit å gjøre litt mer ut av det. Derfor lagde jeg burger og brød så små at det var mulig for sultne gjester å spise mange. Jeg lagde flere forskjellige sauser, og satt frem forskjellig grønt. I tillegg serverte jeg ovnstekte mandelpoteter til. På den måten ble vi sittende lenge ved bordet.

Oppskrift; lammeburger, burger/pitabrød, diverse sauser
I tillegg til salat, paprika, sjalottløk og agurk, serverte jeg burgere med joghurtdressing, barbequesaus, aïoli, hummusrester (se innhold; tilbehør) og confiterte tomater (se innhold; tomatsaus).

Lammeburgere (ca 20 små)

1.2 kg lammekjøttdeig
1 egg
5 cm kanelstang
5 svarte kardemommebelger
1 ss spisskummen
1 ts malt nellik
1 ss svart pepper
2 ss salt

Du kan blande burgerdeigen forsiktig i en kjøkkenmaskin, eller du kan gjøre det med hendene i en stor bolle. Knus krydder i en morter. Av kardemommebelgene er det kun frøene inni belgen som brukes. Ha krydder, salt og egg i kjøttdeigen, og jobb forsiktig med den til krydder er fordelt, og deigen har en jevn konsistens. La den stå kaldt i minst 30 min, gjerne mer.

Stek burgerne 2-3 min på hver side på middels varme. Ha burgerne over i en ildfastform, og stek videre i ovn på 200 grader i 15 min før servering.

Burger/pitabrød (ca 20 små)
800 g hvetemel
1 pk (tørr)gjær
1 ss olje
1 ss salt
5 dl vann

Jeg er ingen stor baker, derfor er jeg veldig glad for at den klassiske pizzadeigen også kan brukes til pitabrød, foccacia, brytebrød etc. For å unngå den frustrerende tidligfasen av deigblandingen, når alt er et klissete kaos, og kaoset minst av alt ligner en deig, bruker jeg kjøkkenmaskin. Min gamle 600 watt'er jamrer og klager seg når den får en så stor porsjon å jobbe med, men den leverer fortsatt. Jeg begynner å blande det tørre, deretter fyller jeg på litt vann og olje, før jeg etterfyller med vann til det begynner å henge igjen deig på innsiden av bollen. Deretter tar jeg deigen ut på kjøkkenbenken, og knar så lenge jeg orker. - Av og på i 15-20 minutter gir erfaringsmessig et godt resultat. Når jeg bruker tørrgjær, bruker jeg også godt varmt vann. Jeg har enda ikke klart å ta knekken på tørrgjær, og begynner å lure på om det egentlig går an med vann fra springen?

Dekk til deigen og la den heve en liten time, eller så lenge det passer med dine middagsplaner. Når deigen har hevet en stund, trill ut små boller med en diameter på ca 5-7 cm. sett bollene på bakepapir på et stekebrett. dekk til, og la etterheve ca 20 min. Etter heving, trykk bollene forsiktig flate, og stek i ovenen på 220 grader i 12-13 minutt. Sett brødene til side, og skjær dem opp rett før servering.

Superrask yogurtdressing (krydder kan byttes/droppes/tilføres)
1/3 beger matyogurt
4 nellikspiker
1 fuglenebbchili eller annen tørket/fersk chili
1 svart kardemommebelg (bare frøene inni belgen)
1 ts korianderfrø
1/2 ts salt
mynte (fersk eller på glass)

Det er en fordel å begynne med dressingen som bare blir bedre av å stå litt. Knus krydder, ha i yogurten sammen med mynte, og smak til med salt. that's it. Jeg har alltid et glass Colman's Mint Sauce i kjøleskapet. Ingen fullgod erstatning for fersk, men like fullt en erstatning.


Barbequesaus
2 ss tomatpuré
1/2 dl nøytral olje
6-7 cherrytomater
2 ss soyasaus
3-4 chipotlechili (pass opp, sterkhet varierer)
salt

Finhakk cherrytomatene, og bland alt til du får en dippsausaktig konsistens. Smak til med salt og evt mer chipotlechili. Sett kaldt til det er klart til servering.

Aïoli
1 eggeplomme
1/3 sitron
4-5 fedd hvitløk
1 dl nøytral olje
2 ts dijonsennep
salt
pepper

Dette er en variant med eggeplomme og sennep, litt mildere og fyldigere enn orginal aïoli , som kun består av aïl (hvitløk) og oli (olje). Eggeplommen og oljen må være romtemperert. Hvis du som meg aldri husker å ta egg ut av kjøleskapet i god tid før bruk, er det bare å skille plomme fra hvite, og la plommen stå i bollen på kjøkkenbenken 10-15 min. Press hvitløk, evt bruk en morter. Hvitløkspresse er noe jeg sjelden bruker, men akkurat til aïoli er det en fordel å få lurt ut alle saftene i hvitløken.

Bland sitronsaft, sennep og eggeplomme med en gaffel. Pisk hardt med gaffelen mens du heller i litt og litt olje. På engelsk er vel ordet for å piske egg beat, og det er egentlig ganske betegnende. Vær varsom med oljen i starten, men etterhvert kan du tillate deg å være mer vågal. Når aïolien har riktig konsistens gjenstår det bare å smake til med salt og pepper.

Å lage sin egen aïoli er lett som ingenting, og det tar 2 min. Det gjør seg også med friske urter i, tilpasset hva aïolien skal brukes til.


Øl og burger er et godt utgangspunkt for en bra lørdag. Prøv gjerne noe annet en pilsner. Våre siste juleølrester passet perfekt, men en fyldig, og lett søtlig ale vil også gjøre susen.

lørdag 6. februar 2010

Mørbrad av elg, med jordskokkpuré og rødvinssaus

Jeg er heldig som har en kollega som er en aktiv jeger. Jeg er også glad i jakt, men i motsetning til meg, så kommer min kollega ikke sjelden ut av skogen med noe mer enn bare en fin turopplevelse. Heldigvis finansierer han deler av jakta med å selge unna noe av kjøttet, og der kommer jeg inn.

På mange måter foretrekker jeg mørbrad framfor filetstykkene, både når vi snakker om vilt og storfe. Mørbradene, det fineste fra låret, har nesten samme mørhetsgrad som ytrefileten, og i tillegg en dypere og mer intens smak.

Oppskrift til 4
700 g mørbrad av elg (eller et annet hjortedyr)
300 g jordskokker
en neve fersk timian
4 sjalottløk
3 gulerøtter
2-3 dl rødvin (gjerne slumper fra tidligere gledesstunder)
1/2 sitron
smør
1 dl melk
1 dl fløte
2 ss sukker
mandelpoteter
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
Begynn med å tørke av kjøttet, og gni det inn med nykvernet pepper og finhakket timian. Brun kjøttet raskt på sterk varme på alle sider. Bruk smør, og hvis du gidder (jeg gidder sjelden), bruk klarnet smør. Kok ut panna med 1 dl vann, og ha skyet i den kasserollen du skal bruke til vinsausen. Hvis kjøttet har en svært ujevn størrelse, noe det gjerne vil ha, kan det være lurt å binde det opp med husholdningshyssing. Jeg legger ikke alt for mye arbeid i å få det helt jevnt. viltkjøtt av god kvalitet er godt fra det er rått til (litt forbi) rosa, og hvis du steker det med kjærlighet vil det bli godt, saftig og mørt uansett. Da spiller det mindre rolle om noe er litt mer eller mindre stekt enn andre deler. Uansett vil det ofte være ulike preferanser rundt bordet, så det vil løse seg fint.

Skrell jordskokker og gulerøtter, og del i ca 2 cm biter. Skrell sjalottløk, og del disse i to. Ha grønnsakene i en liten ildfast form sammen med en god klatt smør, og press sitron over. Dryss over litt salt og pepper. Kjøttet legger du oppå, med et steketermometer plassert i kjernen etter beste øyemål. Stek på 90-130 grader, avhengig av hvor travelt du har det. Jeg tar kjøttet ut på 55 grader, da stiger det videre til 58, perfekt rosa.

Ha sukker i kasserollen med kraft, og kok opp. Ha i rødvin, og la det hele småkoke uten lokk mens du rører av og til.

Når du tar kjøttet ut av ovnen, begynner jobben med resten. Sett mandelpoteter på kok. Ha grønnsakene fra den ildfaste over i en kasserolle, sammen med melk, og en del av kraften som har dannet seg fra grønnsakene. La dette småkoke til det er mørt. Resten av kraften fra grønnsakene har du i rødvinssausen. Når grønnsakene er møre, kjører du alt til puré med stavmikser. Spe med fløte til du får en passe konsistens, og smak til med salt og pepper.

Jeg gjorde som jeg beskriver over her, men uten gulerøttene som jeg ville servere ved siden av. Det er første gang jeg lager jordskokkpuré på denne måten. Fordelen med å bake grønnsakene i ovnen, er at de blir kokt i sin egen kraft, i tillegg til kraft fra kjøttet. Ingenting forsvinner dermed i kokevannet, og resultatet ble en utrolig smaksfull puré. Derimot fikk puréen en kjedelig farge, og neste gang vil jeg derfor inkludere gulerøttene i puréen. - I tillegg kan jeg nevne at gulerøttene ble glemt i ovnen til vi var godt i gang med måltidet, så planen med å servere disse ved siden av var egentlig helt feilslått.

La rødvinssausen koke inn til den får en passe konsistens. Det kan være litt vrient å time innkokingen hvis du lager mye. men fortvil ikke, det er fullt mulig å jukse med maizena. Smak til med salt, men ikke før helt på slutten. det blir selvfølgelig saltere jo mer den koker inn.

Når potetene er klare, puréen ferdig, og sausen har fått ønsket smak og konsistens, er det på tide å skjære opp kjøttet.


Vilt forlanger en god rødvin. jeg fant fram en syrah fra det nordlige Rhone like utenfor Cornas (og dermed klassifisert som vin de table). Vinen, cuvée grain noir fra Johann Michel, er fra 2007-årgangen. Den var utrolig konsentrert, fruktig, og kjøttfull da jeg smakte den sist for ca 1 år siden. Nå var den derimot mer lukket, og jeg er usikker på om det skyldes utviklingen i flasken, eller bare et uheldig utslag av flaskevariasjon. Den kom seg litt med lufting, og klarte seg bedre til maten enn alene, så jeg heller mot at den rett og slett har gått inn i en mer lukket fase.

torsdag 4. februar 2010

Min beste tomatsaus?

Når det kostet en fem'er for en pakke perletomater, klarte jeg ikke å besinne meg. Det gjorde heller ikke samboeren min, så i to ukoordinerte, men ganske så samstemte aksjoner, endte vi med 12-15 pakker. Hva gjør en med så mye småtomater? Confitering er svaret, direkte inspirert av Pepperkverna som jeg har nevnt ved flere anledninger.

Confiterte tomater må jo være et fantastisk utgangspunkt for tomatsaus? Det var denne påstanden jeg ville sjekke ut, og det funket!

Oppskrift
cherrytomater (av et eller annet slag)
sjalottløk
hvitløk
provencekrydder / friske middelhavsurter
sukker
salt
pepper
tomatpuré
god olivenolje

Sånn kan det gjøres
Sleng tomatene i ei langpanne. Hvis de er små som klinkekuler holder det å stikke hull på dem, ellers del tomatene i to. Fordel grovhakket hvitløk og sjalottløk utover, og ha over litt olivenolje, krydderurter, og noen dryss sukker, salt og nykvernet pepper. Sleng det i ovnen et par timer på ca 100 grader.

Ha tomatene over i en kasserolle, og kok videre et par timer. Mot slutten, ha i litt tomatpuré for fyldigere konsistens, og gjerne mer olivenolje av god kvalitet. Smak til med salt og sukker.


Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hvilke bærassosiasjoner jeg får av denne sausen!? Solbær eller bjørnebær, noe i den duren. En helt annerledes tomatsaus, veldig konsentrert smak, rett og slett veldig god!

onsdag 3. februar 2010

Lofotskrei med hummus, bacon, confiterte tomater og balsamicosjy

For å innlede lite ydmykt; Dette ble veldig godt. Smakene utfylte hverandre nesten overraskende bra. Smaken av fersk fisk ble løftet frem av en fyldig og smaksrik hummus, sammen med det salte fra baconet, det friske fra tomatene og det sursøte fra balsamicosjyet.

Oppskrift til to
4-500 g skrei/torsk (stykker/filet)
100 g bacon
1 pk cherrytomater
1/2 dl balsamico
1 ss sukker
salt
pepper

Hummus
200 g kokte kikerter (for å koke selv, se innhold; tilbehør)
saften fra 1/2 sitron
(2 fedd hvitløk)
(1 rød chili)
1 dl god oliven olje
2 ss sesamfrøpasta (tahini)
2 ss spisskummen (hele frø eller malte)
2 ss paprikakrydder
salt
pepper

Sånn kan det gjøres
Jeg har kjøleskapet fullt av confiterte tomater etter inspirasjon fra et innlegg på Pepperkverna for noen dager siden. Hvis du bare skal lage litt til en middag som denne, så går det an å gjøre en hurtigversjon, rett og slett ved å øke temperaturen til 150-170 grader. Del tomatene i to, dryss over litt salt, pepper og sukker, og sett dem i ovnen som det første du gjør. La dem stå mens du forebereder og lager alt det andre. Da blir det kanskje mer riktig å kalle det for stekte tomater, men resultatet blir ikke så verst likevel.

Hummus består i grovt av moste kikerter, olje og krydder. Når jeg koker kikertene selv, har jeg allerede tilsatt mye smak, typisk ingefær, hvitløk og chili. Hvis du bruker kikerter fra boks ville jeg hatt i litt hvitløk og chili. Sesamfrøpasta, eller tahini, har en fin, nøtteaktig smak. Jeg fikk ikke tak i ferdig i dag, så jeg fant ut at jeg fikk lage det selv.

Tahini er ristede sesamfrø most sammen med olje, noen dråper vann og litt salt. Jeg lærte to ting i prosessen; Sesamfrø svir seg raskt. Og stekeovnen min steker utrolig ujevnt. Halvparten ble så svidd at det krevde en time med lufting, mens resten var såvidt gyllent og dermed fortsatt mulig å bruke.

For å lage hummus, bruk stavmikser eller kjøkkenmaskin, og kjør alle ingridiensene til en smidig, jevn masse. Ha i litt vann (gjerne kraften fra kokevannet), og litt mer olje, til hummusen får den konsistensen du ønsker. Til denne typen retter liker jeg den litt fastere og grovere enn det som kanskje er vanlig. Smak til med salt og pepper. Jeg varmet hummusen såvidt til den var akkurat lun. Både kald, lun og varm er godt, men den bør i alle fall ikke være helt kjøleskapskald i møtet med fisken.

Skjær bacon i terninger, og stek. Ha en ss av baconfettet over i en kasserolle, og bland inn sukker og balsamico. Rør under oppvarming til det får en sirupaktig konsistens.

Når du har kontroll på alt det andre, er det på tide å koke torsk. Jeg brukte stykker, som jeg kokte og rensket før jeg la på tallerken, men en kan like gjerne bruke filet. Og bare så det er sagt, en koker ikke egentlig torsken, den skal bare trekke. Jeg koker opp vann med godt med salt, i underkant av en dl salt pr. l vann. Når det koker, skrur jeg ned styrken på plata, og har i fisken. der får den trekke i ca 7-9 minutt, til den løsner fint fra skinn og bein.


Ha lun hummus og tomater på en tallerken, og legg på stykker av rensket fisk. Ha biter av bacon over, og noen ts med balsamicosky over det hele. Voilà!

tirsdag 2. februar 2010

Libapizza

Når jeg ikke gidder å lage mat, lager jeg libapizza. Jeg tar en pakke libabrød, har noe oppå, og slenger de flate brødene i ovnen i drøye fem minutt. Det er trop facile. Libabrød kjøpes i arabiske butikker.

Forslag til oppskrift, 4 libapizzaer
1 pk libabrød (evt hvetetortilla)
1 pk spinat
1/2 paprika
1 pk cherrytomater
2 ss tomatpuré
1/2 dl god olivenolje
2 sjalottløk
1 fedd hvitløk
oliven
1 chili
1 mozzarella
4 skiver spekeskinke
salt
pepper


Sånn kan det gjøres

Libapizza er restenes venn, perfekt for å tømme kjøleskapet for halve chilier, sliten paprika, olivenrester fra helga, Inntørket spekeskinke osv. Når det er sagt passer spinat utrolig godt her, så noen dedikerte innkjøp kan vært lurt.

Hakk hvitløk, sjalottløk og chili, og fres i ei jerngryte eller en større kasserolle. Ha i spinaten. Før den havner i gryta er den volumøs og stolt, men etter 2 min vil spinaten synke sammen til en feig, ynkelig versjon av seg selv, ypperlig til å plassere på libabrød. Kutt paprika i strimler. Bland olje og tomatpuré sammen med litt salt og pepper, og smør et tynt lag på brødene. - Det går akkurat (eller akkurat ikke) to libapizzaer på ett stekebrett, noe overlapping må forventes. Fordel spinatblanding, cherrytomater, paprika, oliven, ost og spekeskinke (revet i biter) på brødene. Stek i ovnen på 250 grader til det ser godt ut. Én libapizza er passe til en småspist person.